Crowdfunding

Veiledning for crowdfunding

Sist oppdatert 21. august 2019

I regi av Norges Innsamlingsråd har et arbeidsutvalg sett nærmere på fenomenet crowdfunding. Utvalgets mandat har vært å bidra til økt forståelse for crowdfunding, samt å utarbeide en brukerveiledning som organisasjoner kan legge til grunn i sitt arbeid med denne type kampanjer. Her kan du se hvem som sitter i arbeidsutvalgetcrowdfunding.   

Om Crowdfunding

Det er viktige å presisere at det finnes en rekke ulike definisjoner på crowdfunding. I utarbeidelsen av en definisjon som norske organisasjoner kan bruke, har utvalget sammenlignet flere eksisterende definisjoner og sett etter likhetstegn. På bakgrunn av dette har vi kommet opp med følgende definisjon:

Crowdfunding er«et initiativ startet av enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner, for å gi eller motta økonomiske bidrag fra flest mulig til et prosjekt, ved bruk av digitale verktøy eller sosiale medier». 

Innenfor crowdfunding finnes fire former:

  1. Donasjonsbasert
  2. Lånebasert
  3. Belønningsbasert
  4. Investeringsbasert

Hva gjelder crowdfundigskampanjer for ideelle organisasjoner brukes stor sett donasjonsbasert crowdfunding. 

Crowdfunding er ikke bare en måte å skaffe penger på, men også for å markedsføre prosjekter, spre kampanjer gjennom sosiale medier og rekruttering av langsiktige støttespillere.

Crowdfunding og peer to peer

Begrepene crowdfundingog peer to peer kan være utfordrende å skille. Grunnen til dette er at disse typer kampanjer kan overlappe hverandre. Eksempelvis utløser ofte en crowdfundingkampanje et peer-to-peer-nettverk. Det som kan sies å være en forskjell, er at en crowdfundingkampanje oppleves som øremerket til et prosjekt, mens en peer to peer-innsamling ikke nødvendigvis omhandler et spesifikt prosjekt. En peer to peer-innsamling kan for eksempel være en bursdagsinnsamling på Facebook til en organisasjon sitt arbeid, og trenger ikke å være øremerket et prosjekt. I tillegg er det rimelig å anta at giverne forventer en tettere oppfølging når de gir til en crowdfundingkampanje, da man ønsker å følge med på om bidraget fører til at prosjektet når sitt mål. 

Eksempler på crowdfundingkampanjer startet av organisasjoner

Rainbow Warrior/Greenpeace

Greenpeace sitt gamle skip Rainbow Warrior måtte byttes ut. For å realisere dette, startet Greenpeace en crowdfundingkampanje der publikum kunne kjøpe enkeltdeler til det nye skipet. Her kan du lese mer om kampanjen

Behovsliste/Dråpen i Havet 

Dråpen i Havet har til enhver tid en behovsliste med konkrete mål per behov. Her legger organisasjonen inn en liste over artikler eller kompetanse de trenger i sitt arbeid. Se hvordan Dråpen i Havet arbeider med sin behovsliste her.

Eksempler på crowdfundingkampanjer startet av enkeltpersoner

Leger uten grenser 

I løpet av få dager i april 2018 fikk Leger Uten Grenser inn over 17,5 millioner kroner gjennom en crowdfunding-respons startet av privatpersoner i forbindelse med mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. 

Barnekreftforeningen

I februar 2017 tok en dame fra Østfold initiativ til et kjedebrev på Facebook i form av en såkalt «challenge». Utfordringen/budskapet var å poste kjedebrevet på egen Facebook-side og samle mest mulig likes innen 24 timer. Pengene ble primært vippset over, og kampanjen genererte over 20 millioner kroner i pengegaver på åtte uker fra flere titalls tusen bidragsytere. 

Utvalget ønsker å påpeke at eksempelet med Barnekreftforeningen kan ha elementer fra både crowdfunding og peer-to-peer, og kan derfor være utfordrende å plassere.

Suksesskriterier for crowdfunding:

  • Mål: Vær tydelig på hva pengene skal brukes til.
  • Enkelt budskap: Ha et kort, enkelt og konkret budskap.
  • Avsender: Vær tydelig, og gjerne personlig, på hvem som står bak kampanjen. 
  • Enkelt å gi: Gjør det lett, enkelt og tilgjengelig for brukerne å gi et bidrag. Vipps og SMS er eksempler på enkle betalingsløsninger.
  • Lavt beløp: Hvis man skal be om eller nevne et konkret beløp så la det gjerne være lavt. Et lavt beløp gjør det mulig for «alle» å bidra. Målet er å få flest mulig til å engasjere seg.
  • Tidsbegrensning: La initiativet ha et tydelig tidspunkt for start og slutt. På den måten bidrar man til å gjøre kampanjen til «ferskvare» samtidig som brukere som ønsker å bidra får et tidsvindu å forholde seg til.
  • Still forberedt: Sørg for at organisasjonen etter beste evne har avsatt tilstrekkelig med ressurser til å følge opp før, under og etter kampanjen. Hvis kampanjen er initiert av en tredjepart (noen andre) bør man forsøke å omstille seg raskest mulig. Da sikrer man bedre kontroll på prosessen.
  • Følg opp giverne: Alle bidragsytere bør få en oppfølging, og/eller bli gjort oppmerksom på hvor de kan følge med på resultatene av kampanjen. Dette kan for eksempel være på egen hjemmeside eller på Facebook.

Satt i system, kan vi si at suksesskriteriene ser slik ut:

Kilde: Rotem Shneor ved Universitetet i Agder. Analysen lagt til grunn tar utgangspunkt i kommersielle aktører. 

Modell for oppbygging av crowdfundingkampanjer

Kilde: Rotem Shneor ved Universitetet i Agder.