Revisjon av markedsføringsloven: Enstemmig støtte fra Stortinget

Drakampen om reglene for telefonsalg har pågått gjennom mange år og skapt usikkerhet hos den halvparten av Innsamlingsrådets medlemmer som benytter telefon til giverkontakt. Den 16. mai 2017 ble det satt et punktum. Et enstemmig Storting vedtok nye regler der hensynet til frivillige organisasjoners samfunnsnyttige virksomhet ble tillagt avgjørende vekt.

De nye reglene betyr at frivillige organisasjoner fortsatt kan kontakte givere som er reservert mot henvendelser i Brønnøysund dersom de har et eksisterende giverforhold. For første gang presiserer lovgiverne at «tolkning av eksisterende giverforhold må defineres noe videre enn for kunder hos næringsvirksomhet», og at «forbrukere som gir til frivillige organisasjoner ikke nødvendigvis gir regelmessig, men opplever seg like fullt som givere».

 

Seriøsiteten i frivillig sektor var avgjørende

Saksordfører Kårstein Eidem Løvaas (H) sa i sitt innlegg at de nye reglene ivaretar publikums «behov for og ønske om å bidra til frivilligheten». Han mener at de nye reglene betyr at man nå kan unngå uønskede samtaler og samtidig beholde de ønskede.

Løvaas opplyste at politikerne har lagt vekt på den seriøsiteten frivillige organisasjoner «etter hvert» har vist når det gjelder telefonsalg. Antall klager på telefonhenvendelser fra frivillig sektor har falt kraftig. Generalsekretær Siri Nodland i Norges Innsamlingsråd opplyser at det i hele 2016 kun ble registrert 30 klager på Innsamlingsrådets medlemmer, og at dette ikke lenger er noe forbrukerproblem.

 

 

 

 

 

 

 

«Politikerne har lagt vekt på den seriøsiteten de frivillige organisasjoner etter hvert har vist», sa saksordfører Kårstein Eidem Løvaas.

 

Ikke frislipp

  • Betyr de nye reglene at det nå er fritt frem for å ringe også personer som er reservert mot telefonhenvendelser?
  • Nei, på ingen måte, sier Siri Nodland. I praksis blir det ingen forskjell fra i dag. De eneste som kan ringes blant de som har reservert seg, er givere som har ytret et ønske om å bli ringt eller som har aktivt giverforhold. Og det er god innsamlingsskikk å spørre i løpet av samtalen om den registrerte ønsker å bli oppringt igjen senere, sier Siri Nodland.
  • Det viktige med dette vedtaket er at det gir organisasjonen og en aktiv giver anledning til å holde kontakten. Erfaringen fra bransjen er at de fleste som reserverer seg i Brønnøysund gjør det for å unngå oppringninger fra organisasjoner de ikke har et forhold til, men at de ønsker å fortsette støtten til sine utvalgte formål. Når halve befolkningen er reservert mot henvendelser, ville den økonomiske konsekvensen av et forbud mot å holde kontakt med aktive givere bli katastrofal.

 

Klar definisjon av «eksisterende giverforhold»

Politikerne har også gjort det enklere å definere hva et aktivt giverforhold er. I lovens § 12 vil det nå lyde:

«For frivillige organisasjoner skal et eksisterende giverforhold også anses å foreligge dersom giveren etter første bidrag har samtykket til eller bedt om å bli kontaktet ved en senere anledning, eller giveren innenfor en treårsperiode har ytet sporadiske bidrag.»

Siri Nordland opplyser at treårsregelen ikke er tilfeldig. De fleste organisasjonene har erfart at givere som har gitt en eller flere ganger innenfor de siste tre år oppfatter seg som givere, mens flertallet ikke lenger oppfatter seg som givere når det er gått mer enn tre år siden siste bidrag. Flere organisasjoner har praktisert denne treårsregelen over lenger tid uten at det har ført til en eneste klage fra de oppringte.

 

Nytt krav til innsamling via frivillig giro

I § 16 b) er det kommet en ny regel som Innsamlingsrådet har støttet:

«Det er forbudt for frivillige organisasjoner å sende en forespørsel om økonomisk støtte til fysiske personer som er egnet til å bli oppfattet som et krav om betaling». 

I praksis betyr dette at det må komme tydelig frem at det er frivillig, og det kan ikke fylles ut betalingsfrist på en giro.

I den nye loven er det ikke stilt krav om skriftlig aksept i forbindelse med innsamling via telefon. Derimot er det kommet regler om at det er forbudt å ringe fra skjult telefonnummer, og at nummeret det ringes fra skal være søkbart.

 

Les hva politikerne selv sier

Her kan du lese den enstemmige innstillingen fra kulturkomiteen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-268l/

10 mill til barnekreftforeningen

15.februar fikk Barnekreftforeningen inn en betaling på Vipps som var markert med Facebook-Challenge. Lite visste vi at denne innbetalingen var starten på kanskje Norges største innsamlingsaksjon på sosiale medier. Siden mars har aksjonen, som går ut på at folk gir 1 krone for hver like og 5 kroner per kommentar, eksplodert på Facebook.

De siste dagene har vi fått inn over en million kroner i døgnet.

De fleste har fått med seg kjedebrevet på Facebook som har spredt seg som ild i tørt gress den siste tiden. Aksjonen har ført til stor giverglede blant det norske folk, og siden 15. februar, på den internasjonale Barnekreftdagen, har en «like» nå blitt til 10 millioner kroner. Vi i Barnekreftforeningen er takknemlige og rørt over engasjementet og den store givergleden som er vist overfor vår forening. Det gir virkelig håp for barn og ungdom med kreft. En stor takk til alle der ute som har gitt gaver og engasjert seg i barnekreftsaken.

Takknemlige
-Det er med all ydmykhet og takknemlighet at vi nå og vier en stor takk til alle dere dere ute som har gitt en gave til Barnekreftforeningen, likt, kommentert og delt. Ikke bare har vi fått inn en betydelig sum med penger, det er en glede for alle oss foreldre som har barn med kreft å se at så mange bryr seg om saken, sier styreleder i Barnekreftforeningen, Are Rasmussen.

Trenger penger til forskning
Fagsjef i Barnekreftforeningen, Britt Ingunn Sævig sier at alle pengene som kommer inn vil gå uavkortet til Barnekreftforeningen og dens arbeid.

-Kreft hos barn og ungdom er annerledes enn kreft hos voksne, og denne gruppen av pasienter går gjennom tøffe behandlingsprotokoller. Forskning på hjernesvulst er ett av områdene som vil bli prioritert i år, da dette kan være svært en utfordrende og vanskelig diagnose. Det er også  dessverre mange barn og ungdom som sliter med seneffekter etter behandling og det blir derfor viktig å prioritere penger til forskning i dette område. Vårt ønske er at barn og ungdom som er blitt behandlet, skal få et best mulig liv, også etter behandlingen, sier fagsjefen.

Vi har tett kontakt med fagmiljøet og skal sammen med dem finne ut hvordan pengene kan brukes på best mulig måte slik at flest mulig barn og ungdom får nytte av dem.  Vårt mål er at Barnekreftforeningen skal være en stor og viktig bidragsyter til forskning innen barnekreft.

Det forskes alt for lite på kreft hos barn og ungdom i Norge. En rapport fra fagmiljøet som kom ut i fjor hevder at norsk barneonkologi er både underbemannet og underfinansiert.

Les rapporten “Barnekreft blir ikke prioritert”

Det at Barnekreftforeningen nå får så stor oppmerksomhet, er svært viktig for at Barnekreftforeningen skal nå målet om å bekjempe barnekreft og sørge for at ingen familier som opplever at deres barn får kreft skal føle seg alene.

Publisert:03.04.2017
Tekst: Anja Haug Tronrud, Barnekreftforeningen

Normisjon nytt medlem

Vi ønsker Normisjon velkommen som nytt medlem i Norges Innsamlingsråd!

Normisjon ble dannet i 2001 ved en fusjon av Den norske Santalmisjon(1867), Det norske lutherske Indremisjonsselskap (1868) og Langesunds-fjordens Indremisjonsselskap (1866). Normisjon er med andre ord en stor organisasjon, organisert i 13 regioner med ca 1500 lokalenheter. Disse enhetene består av menigheter, foreninger og Acta-lag som jobber for å spre Normisjons budskap lokalt. Hovedkontoret finner vi her i hovedstaden. Normisjons internasjonale arbeid strekker seg over fire verdensdeler og 13 land. Her driver de arbeid som omfatter helse, utdanning, menighetsbygging/evangelisering, samfunnsutvikling, bibel- og språkundervisning.

Normisjons inntektsskapende arbeid baserer seg i stor grad på DM-kampanjer og skolekampanjer. Men faste givere og menighetsavtaler bidrar også med en stor del av inntektene som driver organisasjonen framover.

Når vi spør Ole Martin Rudstaden i Normisjon hva de håper å få ut av medlemskapet i Norges innsamlingsråd svarer han at håpet er at medlemskapet skal gi dem inspirasjon i innsamlingsarbeidet.

Normisjon ser på de største mulighetene i det norske innsamlingsmarkedet som de tekniske mulighetene som gjør det enklere for folk å gi. Utfordringene kan være å gi giverne den informasjon den enkelte ønsker. Det er nettopp slike problemstillinger vi håper å kunne møte bedre i samarbeid med våre medlemmer.

Avslutningsvis vil vi spørre Normisjon hva de tror tror folk tenker om organisasjonen med hensyn til innsamling?

– Jeg tror at vår organisasjon har tillit hos giveren, tillit til at vi bruker pengene de gir på best mulig måte.

Første utvalgsleder på plass

Norges Innsamlingsråd jobber i utvalg med saker som fremmer, forsker og videreformidler relevante tema for bransjen vår.

Fra og med i år utnevnes det også leder for hvert av utvalgene.  Førstemann ut er Bård Berger som har tatt på seg oppgaven med å være leder for utvalget som ser på betalingsløsninger og crowdfunding.

Vi har derfor tatt en prat med han og spurt ham om forventninger og tanker om dette.  Bård er til daglig markedsrådgiver i Foreningen for hjertesyke barn og brenner for å være med på å gi familier som har barn med hjertefeil en bedre hverdag.  –  Og som del av en liten og profesjonell administrasjon, med mange tverrfaglige prosesser og forholdsvis kort vei fra vedtak til gjennomføring, ser man resultater kjappere. Da kjenner man også på at man faktisk er med på å utgjøre en forskjell, sier Bård.

En tillitserklæring å bli spurt

– Den tilliten har jeg lyst til å følge opp.  Jeg tenker også at er bra å få være med å sette agendaen, smiler han.  I tillegg er denne type verv en fin sak å ha på CV’en.

Så til arbeidet i utvalget; hva tenker du er det viktigste på agendaen fremover?

– Det er viktig å danne en felles forståelse i utvalget for hva man ønsker å oppnå.  Det er nemlig ikke gitt, og ofte kan det være delte meninger og oppfatninger på alt fra definisjoner til formål. Vi nærmer oss nå et mandat med tydelige rammer, og agendaen videre blir å jobbe med hvordan vi på en god måte kan komme frem til noe som innsamlingsorganisasjonene kan bruke.

Hvorfor engasjere seg i utvalgsarbeid

Norges Innsamlingsråd er den eneste bransjeorganisasjonen for fundraisere i Norge.

– Jeg tenker det er bra at innsamlingsbransjen har en felles arena for faglig påfyll, kompetanseheving og nettverksbygging. Videre så bidrar Norges Innsamlingsråd til at vi får gjennomslag for politiske saker som kommer alle organisasjoner til gode.

Hvordan tror du statusen er til fundraisere i vårt felt?

–  Et godt spørsmål. Fundraising er jo for mange selve grunnlaget for å kunne drive ideell virksomhet. Inntrykket mitt er at mange, både opinionen og innad i organisasjonene, ikke er helt fortrolige med at man faktisk er avhengig av penger. Hos noen kan det nesten virke litt tabubelagt. Man er mer opptatt av hvordan midlene skal brukes, og ikke fult så opptatt av hvordan man skal få de inn. Jeg tror derfor det vil være formålstjenlig hvis flere organisasjoner i større grad gjør fundraising til en integrert del av organisasjonskulturen

Velkommen til Wycliffe!

Vi ønsker Wycliffe velkommen som medlem.  De har allerede deltatt på flere av våre medlemsmøter og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem.

– Vi håper medlemskapet i Norges innsamlingsråd vil bidra til å øke vår kompetanse innen innsamling. Møter og arrangement med fagpersoner og relevante tema, vil virke kompetansebyggende, sier daglig leder Agnes Lid, og fortsetter: – Det vil også gi vår medarbeider på innsamling kontakt med ansatte som arbeider innen samme felt i andre organisasjoner. De vil kunne være til gjensidig støtte for hverandre, og lære gjennom erfaringsdeling.

Du lurer kanskje på hvem Wycliffe er og hva de gjør? Wycliffe Norge er en tverrkirkelig norsk misjonsorganisasjon, og medlem i Wycliffe Global Alliance, en allianse av rundt 100 organisasjoner som arbeider med bibeloversettelse, språkutvikling og morsmålsbasert bistand blant minoritetsgrupper i hele verden. I Norge er de også medlem av NORME og Digni. Les mer på Wycliffes nettside

Wycliffe har som ideell organisasjon gaveinntekter som sin eneste inntektskilde – med unntak av Norad-midler som kanaliseres til bestemte bistandsprosjekter. – Vi har for det meste individuelle givere, men også noen kirker som støtter vårt arbeid. Mange gir over avtalegiro. Vi utgir et blad med fire nummer i året, og vi sender ut DM (kampanjebrev) ca fire ganger i året. Vi er tilstede på sosiale medier, og annonserer noe i ulike medier, sier Agnes og forteller at informasjon om arbeidet også spres ved besøk i kirker og på kristne utdanningsinstitusjoner.

Hvordan tror du folk tenker om Wycliffe når det kommer til innsamling av penger?

– For Wycliffe er det en fordel at arbeidet med bibeloversettelse og språkrelatert utviklingsarbeid støttes av kristne fra alle kirkelige bakgrunner. De som kjenner til oss, er begeistret for det vi driver med. Derfor ser vi også at våre givere i stor grad er trofaste og gir år etter år. Vår opplevelse er at vi har givernes tillit, og at mange opplever det som meningsfylt å bidra til vårt formål.

Og hvordan tenker du rundt muligheter og utfordringer i det norske fundraisingsmarkedet?
– Den største muligheten ligger i at det er tradisjon i Norge for å gi og støtte saker man har hjerte for. Det er meningsfylt å få bidra til gode formål! Dessuten har de fleste en romslig nok økonomi til å gi bort noe av inntekten sin, mener hun.  – Beløpsgrensen for skattefradrag har også økt de senere årene. Den største utfordringen ligger i å skaffe nye givere, noe som krever at potensielle nye givere blir kjent med organisasjonen og arbeidet som drives. Større aktører på innsamlingsmarkedet med mer kjente «merkenavn», får nok lettere oppmerksomheten enn de små. Hvert år faller noen givere fra av naturlige grunner, og det er nødvendig å nå stadig nye givergrupper. Dette krever målrettet innsats, avslutter hun.

Og vi ønsker Wycliffes medarbeidere velkommen til Innsamlingsrådets fora og medlemsmøter.