Velkommen til Wycliffe!

Vi ønsker Wycliffe velkommen som medlem.  De har allerede deltatt på flere av våre medlemsmøter og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem.

– Vi håper medlemskapet i Norges innsamlingsråd vil bidra til å øke vår kompetanse innen innsamling. Møter og arrangement med fagpersoner og relevante tema, vil virke kompetansebyggende, sier daglig leder Agnes Lid, og fortsetter: – Det vil også gi vår medarbeider på innsamling kontakt med ansatte som arbeider innen samme felt i andre organisasjoner. De vil kunne være til gjensidig støtte for hverandre, og lære gjennom erfaringsdeling.

Du lurer kanskje på hvem Wycliffe er og hva de gjør? Wycliffe Norge er en tverrkirkelig norsk misjonsorganisasjon, og medlem i Wycliffe Global Alliance, en allianse av rundt 100 organisasjoner som arbeider med bibeloversettelse, språkutvikling og morsmålsbasert bistand blant minoritetsgrupper i hele verden. I Norge er de også medlem av NORME og Digni. Les mer på Wycliffes nettside

Wycliffe har som ideell organisasjon gaveinntekter som sin eneste inntektskilde – med unntak av Norad-midler som kanaliseres til bestemte bistandsprosjekter. – Vi har for det meste individuelle givere, men også noen kirker som støtter vårt arbeid. Mange gir over avtalegiro. Vi utgir et blad med fire nummer i året, og vi sender ut DM (kampanjebrev) ca fire ganger i året. Vi er tilstede på sosiale medier, og annonserer noe i ulike medier, sier Agnes og forteller at informasjon om arbeidet også spres ved besøk i kirker og på kristne utdanningsinstitusjoner.

Hvordan tror du folk tenker om Wycliffe når det kommer til innsamling av penger?

– For Wycliffe er det en fordel at arbeidet med bibeloversettelse og språkrelatert utviklingsarbeid støttes av kristne fra alle kirkelige bakgrunner. De som kjenner til oss, er begeistret for det vi driver med. Derfor ser vi også at våre givere i stor grad er trofaste og gir år etter år. Vår opplevelse er at vi har givernes tillit, og at mange opplever det som meningsfylt å bidra til vårt formål.

Og hvordan tenker du rundt muligheter og utfordringer i det norske fundraisingsmarkedet?
– Den største muligheten ligger i at det er tradisjon i Norge for å gi og støtte saker man har hjerte for. Det er meningsfylt å få bidra til gode formål! Dessuten har de fleste en romslig nok økonomi til å gi bort noe av inntekten sin, mener hun.  – Beløpsgrensen for skattefradrag har også økt de senere årene. Den største utfordringen ligger i å skaffe nye givere, noe som krever at potensielle nye givere blir kjent med organisasjonen og arbeidet som drives. Større aktører på innsamlingsmarkedet med mer kjente «merkenavn», får nok lettere oppmerksomheten enn de små. Hvert år faller noen givere fra av naturlige grunner, og det er nødvendig å nå stadig nye givergrupper. Dette krever målrettet innsats, avslutter hun.

Og vi ønsker Wycliffes medarbeidere velkommen til Innsamlingsrådets fora og medlemsmøter.

Kort oppsummering: Vårt syn på ny markedsføringslov

Forslag om endringer i ny Markedsføringslov er tidligere godt omtalt.

Norges Innsamlingsråd er glad for at frivillig sektor fortsatt vil ha anledning til å holde kontakten med aktive givere gjennom telefon og brev. Det er både unaturlig og uønsket med juridiske forhåndsavtaler i en relasjon som nettopp bygger på frivillighet.

Vi støtter også forslaget om at skriftlige utsendelser med giroblankett for innbetaling av frivillig støtte ikke skal være påført betalingsfrist og at det skal fremgå tydelig at støtten er frivillig. Dette vil bli innarbeidet i vår bransjenorm for ”god innsamlingsskikk”.

Ett problematisk punkt i proposisjonen

I proposisjonens punkt 3.4.4 skriver departementet at ”Det er ikke ønskelig å innføre regler som reduserer inntektsmulighetene til frivillige organisasjoner, og dermed redusere mulighetene for at de i størst mulig grad oppnår de samfunnsnyttige formålene de arbeider for.” Samtidig gir de en presisering av hva som må ligge til grunn for å anse at det foreligger et ”eksisterende kunde- eller giverforhold”. Dette er ikke en presisering av gjeldende rett, men en klar innstramming som kan få store økonomiske konsekvenser og redusere det frivillige engasjementet i samfunnet.

Les proposisjonens innhold her

Kunnskap om typisk giveradferd

Kunnskap og forståelse om giveradferd er nødvendig for å kunne vurdere nye regler på en riktig måte. En typisk giver støtter 3-6 organisasjoner, og veksler mellom hvilke organisasjoner som får støtten hvert år. Ett år er Frelsesarmeen den heldige, neste år er det kanskje Røde Kors eller LHL mens det neste gang kan være Frelsesarmeen igjen. Denne adferden er godt kjent av organisasjonene, og bekreftes også av SIFOs undersøkelser av givermarkedet.

Når departementet i Prop. 43 L har forsøkt å presisere hva som er et eksisterende giverforhold, har de sett bort fra dette og da bærer det galt av sted. De skriver at ”Går det mer enn omtrent ett år mellom bidragene, er de så sporadiske at de ikke gir grunnlag for å hevde at det foreligger noe fast giverforhold mellom forbrukeren og organisasjonen.” De mener at det må ”som et minimum være gitt tre enkeltbidrag før det kan sies å være etablert et giverforhold” og at ”bidragene må ha en viss hyppighet”.

Hvor stort er problemet?

Problemet er at mer enn halvparten av giverne i praksis støtter ”år om annet”, men at de likevel anser seg som givere. Norges Blindeforbund mottok pengegaver fra 117 169 personer i 2016. De fordeler seg slik:

  • Antall givere som har hatt ett eller flere års opphold:           60 434
  • Antall givere som ikke har hatt ett eller flere års opphold:    56 730

Her ser vi den typiske adferden med at over halvparten av giverne har ett eller flere års opphold, men kommer tilbake med en fornyet støtte senere.

Når organisasjonen snakker med disse giverne og spør om de anser seg som givere til Blindeforbundet, svarer de fleste ja, og de anser ikke at de har avsluttet giverforholdet, slik departementet forutsetter. De sier at det var andre organisasjoner som fikk støtte dette året, men de har til intensjon å gi igjen senere. Forventningen til den typiske giver er altså at vi fortsatt skal ha kontakt.

Hva er ”giverens forventning”?

Resultatene ble underbygget da Ipsos MMI i november 2015  gjennomførte en undersøkelse for Norges Innsamlingsråd blant et representativt utvalgt på 1197 nordmenn, der de spurte om de anser seg som giver til en organisasjon som de støtter hvert annet eller tredje år.

50 prosent svarer ja på dette.

 

 

 

Hva er konsekvensene hvis denne innstrammingen blir stående ukommentert?

Hvis formuleringene på punkt 3.4.4 i Prop. 43 L blir stående ukommentert, vil dette bli ansett som forarbeider til loven og vil gi føringer for Forbrukerombudet om at givere som har ett års pause ikke lenger kan kontaktes gjennom brev og telefon. Det betyr en dramatisk reduksjon av inntektene og økning av innsamlingskostnadene fordi man hele tiden må lete etter nye givere og ikke kan følge opp de som allerede oppfatter at de har en relasjon til organisasjonen.

Blindeforbundet hadde i fjor 1 609 givere som har gitt hvert år fra 2009 eller tidligere, men hadde et opphold i 2014. Deretter ga de pengegaver igjen i både 2015 og 2016. Med den nye tolkningen kunne ikke disse giverne kontaktes på nytt dersom de var reservert mot henvendelser i Brønnøysundregistret. Fra giverens synspunkt ville det fremstå som underlig og utakknemlig at vi ikke lenger vil ha kontakt med dem etter at de har vært gode givere i en årrekke.

Bestemmelsen vil også gjøre det tilnærmet umulig å innlede en dialog med en ny giver med sikte på å skape et engasjement som kanskje kan ende med medlemskap eller at hun/han blir fast giver.

Dagens regelverk er tilstrekkelig

Dagens regelverk sier at giverens forventning skal legges til grunn. Dette er utdypet i uttalelsen fra Markedsrådet i 2012, og er blitt respektert av organisasjonene i Norges Innsamlingsråd. Markedsrådet skriver bl.a. at ”… en gjentatt gave etter forholdene kan være uttrykk for giverens sympati for eller tilknytning til organisasjonen og de saker organisasjonen arbeider for, og slik sett også en tilstrekkelig sterkt uttrykk for ønske om fremtidig støtte og kontakt i denne forbindelse, og som følgelig må anses som et eksisterende kundeforhold som innebærer unntak fra reservasjonsretten”. De presiserer at det er en samlet vurdering som skal legges til grunn.

Bransjenormen

I bransjenormen anbefales det at organisasjonen gir god og tydelig informasjon i forkant av at gaven gis. Det er naturlig å takke for gaven og informere om hvordan giverens penger er brukt. I både skriftlige og telefoniske henvendelser skal det informeres om muligheten til å reservere seg. Alt dette sikrer at givere som ønsker videre oppfølging kan få det, og at givere som ikke ønsker det kan reservere seg på en enkel måte. Dette fungerer godt i dag, og genererer svært få klager – og stort frivillig engasjement.

Innstrammingen som er foreslått vil sette stopp for arbeidet med å inspirere store givergrupper til å engasjere seg mer i det frivillige arbeidet med direkte engasjement eller økonomisk støtte.

Les Bransjenormen her

Sponsor Insight: Fortsatt vekst på sponsing

Sponsing fortsetter veksten
Lars Brockstedt Svendsen i Sponsor Insight forteller om økning i sponsormarkedet

Sponsormarkedet i Norge økte omsetningen til 4,62 milliarder kroner i 2016, opp 3,5% fra 2015. Vekst forventes også i 2017. Dette viser tall fra Sponsor Insight.

De rykende ferske tallene fra Sponsor Insight viser at sponsing økte mer i 2016 enn tidligere prognose, nærmere bestemt ble veksten 0,5%-poeng høyere enn estimert.

– På tross av utfordringene i dagens marked hvor aktørene melder om hardere kamp om sponsorkronene, og hvor de fleste mediekanaler opplever en nedgang, så fortsetter sponsing sin stabile vekst, sier Lars Brockstedt Svendsen, partner i Sponsor Insight i en pressemelding.

Han fortsetter:

– Dette forteller oss at sponsing er mindre konjunkturavhengig enn andre kanaler, og at norske bedrifter ser på sponsing som et viktig verktøy i sin markedskommunikasjon.

Gjennom veksten i sponsormarkedet befester sponsing sin posisjon som den nest største mediekanalen i Norge etter digitale medier, mobil inkludert, melder Sponsor Insight.

I følge pressemeldingen har sponsing som mediekanal hatt kontinuerlig vekst i Norge siden målingene startet i 2009. Utviklingen i Norge gjenspeiles også i det globale sponsormarkedet (IEG 2016), der man har hatt en jevn vekst i samme periode.

De ferske tallene fra Sponsor Insight viser også fordelingen av sponsorkronene.

Festivalmarkedet har, for andre året på rad, høyest vekst i sponsorinntekter, med 6,9% i 2016. Sosiomarkedet har nest størst prosentvis vekst og økte sine sponsorinntekter med 3,9%. Idrett generelt øker mer enn i 2015 og fotball holder seg på samme vekstøkning, tilsvarende 2,8%. Kultur snur utviklingen fra 2015 fra negativ til positiv og øker med 2,5%.

Dette er gode nyheter, sier Charlotte Arnø Storebakken, prosjektleder og fagansvarlig i Norges Innsamlingsråd. Hun har jobbet i Den Norske Opera & Ballett i 8 år med oppfølging av samarbeidsavtalene med næringslivet. Vi ser imidlertid noen markante endringer i sponsormarkedet. Det er vanskeligere å få nye avtaler, og avtaler inngås ikke lenger nødvendigvis for 3-5 år.  I tillegg er trenden en profesjonalisering av avtalene der samarbeidet baserer seg stadig mer på å nå felles mål.

 

Prognosen for 2017 tilsier en videre vekst for sponsing i 2017, på 4,1%. Størst økning ligger det an til å bli innenfor kultur med en økning på 5,5 % sammenlignet med 2016.

Analyse – og rådgivningsselskapet Sponsor Insight kartla nå i januar fjorårets omsetning i det norske sponsormarkedet. Tallene ble presenter på Sponsor- og Eventprisen.

(Kilde: Sponsor Insight)

Skolekampanjer – slik gjøres det riktig

Får dere henvendelser fra skoler som vil samle inn penger til gode formål? Innsamlingskontrollen har laget en liste med tips til skoler.

Det er en økning av skoler som selv vil arrangere skolekampanjer. Ungdommer er dyktige innsamlere og bidrar til mye positivt for organisasjoner i Norge i dag.

Men vær varsom. En kampanje kan også gå galt. Her har du noen tips!

  • Opprett en komité eller et utvalg bestående av representanter fra elever, lærere og eventuelt foreldre. Involveres elevene fra starten av blir de også mer engasjerte.
  • Dersom elevene alene har ansvaret, er erfaringen at resultatet ikke blir like bra. Det er viktig at lærere og ledelsen ved skolen engasjerer seg og forankrer dette i skolens kultur fra starten av. Aksjonen kan gjerne knyttes til undervisningen.
  • La gjerne elevene være med og stemme over hvilken organisasjon eller prosjekt skolen skal støtte. Et godt tips er å velge 3-4 prosjekter elevene ved hjelp av avstemning kan velge.
  • Sørg for å velge en organisasjon som er godkjent av Innsamlingskontrollen. Sett dere også inn i organisasjonens rutiner knyttet til innsamlingsaksjoner. Er kontrollrutinene gode nok?
  • Sørg for å opprette en god relasjon til organisasjonen og at de gir dere en kontaktperson som kan støtte dere underveis.
  • Markedsfør prosjektet godt før dere starter slik at lokalmiljøet er klar over det. Del ut brosjyrer, kontakt lokalpresse, opprett facebookgruppe og oppfordre elevene til å spre budskapet i sosiale medier osv. Bruk kreativiteten!
  • Sørg for å planlegge godt nok og at elevene er enige om innsamlingsmetoder.
  • Sørg for trygghet knyttet til pengeinnsamlingen.
  • I henhold til de etiske retningslinjene for god innsamlingsskikk skal alle innsamlere ha synlig ID, gjerne med organisasjonens og Innsamlingskontrollens logo.

(Bildet er brukt med tillatelse fra Plan International Norge)

Vil du lære litt av andres erfaringer? LES DETTE!

Les bransjens etiske retningslinjer her

Nye regler fradrag 2017

Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2017 på Finansdepartementets ansvarsområde.

Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter, finansmarkedene og Statens pensjonsfond. Vi fremhever spesielt disse to punktene:

  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 550 000 kroner i 2016 til 600 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 55 000 kroner i 2016 til 60 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.1.
  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 30 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Se Innst. 4 L (2016-2017) punkt 17.2.

Les mer om regelendringer fra 2017 her

 

Alternative julegaver vinner terreng

Medlemmene våre har suksess med alternative julegaver og juleaksjoner. Det viser en intern undersøkelse foretatt av Norges Innsamlingsråd høsten 2016.

 

Blindeforbundet ved innsamlingsleder Leif Wien Jensen kan fortelle at de får halvparten av årets sporadiske gaver fra midten av oktober og ut året. Da holder jeg altså gaver fra faste givere utenom, siden de er stabile gjennom hele året, sier Leif. November og desember er de store givermånedene både i Norge og andre, vestlige land. Trenden er en viss økning for hvert år, og det var en ny økning også i 2016.

Mange mennesker gir en ekstra gave til flere organisasjoner i anledning julen. Det er en hyggelig tradisjon som er viktig å ta vare på. For mange nordmenn er de ekstra gavene til gode formål i anledning julen en måte å vise deltagelse og omsorg med mennesker som har behov for en hjelpende hånd. Givergleden i anledning julen er med på å skape et bedre og mer inkluderende samfunn for oss alle.

Regnskogfondet er en relativt ny aktør med sin nettbutikk, men kan vise til en firedobling av inntjeningen siden 2013.

–       De siste tre årene har julegavesalget i nettbutikken til Regnskogfondet økt kraftig. Fra 2014 til 2015 mer enn doblet vi inntektene fra 303.925 kr til 752.931 kr. I 2016 har vi for første gang solgt for over en million kroner, sier Anja Lyngsmark, Seniorrådgiver i Regnskogfondet.

–       Det er rene symbolgaver som selger desidert mest. Til jul var det veldig mange som ga venner og familie æren av å beskytte regnskog i form av et symbolsk gavebevis.

–       Jeg tror de gode salgstallene blant annet kommer av at Regnskogfondets arbeid har blitt bedre kjent i Norge. Vi hadde for eksempel TV-aksjonen i 2015, som gjorde at mange fikk opp øynene for hvor viktig det er å bevare regnskogen. I tillegg er mange lei av gavemaset, og synes at jula er blitt for materialistisk. De ønsker å gi en oppmerksomhet til folk de er glade i, samtidig som de gjør noe verdifullt for regnskogen og miljøet. At mange av gavebevisene har fargerike bilder av regnskogens dyr og morsomme tekster tror jeg også har medvirket til at salget går så bra. Det at de kan kjøpes på nett og printes ut hjemme er også viktig for mange julegavekjøpere, sier Anja.

Trenden bekreftes av den nylig publiserte Deloitterapporten som viser til at Alternative gaver er symbolske gaver, gaver med mening, men også fysiske gaver. Det kan være gaver som ikke er økonomiske overføringer. Alternative gaver har økt fra 13 MNOK i 2014 til 15 MNOK i 2015. Dette er en økning på 12,1 %.

Bestill Deloitterapporten her

– Vi ser på tallene i dag at julehandelen i år har doblet seg i forhold til i fjor, og det doblet seg faktisk også fra 2014 til 2015, sier kommunikasjon- og markedsdirektør i Røde Kors, Øistein Mjærum, til E24. De siste årene har Røde Kors opplevd en sterk økning i salget av alternative julegaver, og med krigssituasjonen i Syria i mediebildet, merker organisasjonen at kronene triller inn. – Vi tror at denne ekstra store økningen i år har med flyktningsituasjonen i Syria å gjøre, sier Mjærum.

les artikkelen her

Nye beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke omtrent 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 14 prosentene kom fra næringslivet.