Vinnere av årets fundraiser-priser 2020

Torsdag 10. september ble årets fundraisingkonferanse hold på digitalt vis. Ett av årets høyepunkter er å dele ut fundraiserprisene. Vi i Norges Innsamlingsråd gratulerer alle vinnerne!

Årets fundraiser 2020

Vi gratulerer Eva Eggesvik i Norges Blindeforbund med tittelen årets fundraiser 2020!

Juryens begrunnelse:

Årets fundraiser er en ekspert på sitt fagfelt. Personen har arbeidet systematisk over flere år og har en spisskompetanse de fleste av oss kan drømme om. Hen har faktisk satt innsamlingsrekord i egen organisasjon hvert eneste år – i over 20 år!

Personen har hatt mange roller innenfor fundraising. Hen startet med å pakke konvolutter med giroer, har vært telefonselger, bygget opp TM-avdeling, vært ansvarlig for giverservice, vært rekrutterings- og opplæringsansvarlig, jobbet med DM, med å sette opp feltvervingsavdeling og er nå CRM-sjef med ansvar for bruk og utvikling av hele giverdatabasen.

Personen har videreutviklet kompetansen sin og studert ved siden av jobb. Hen slakker ikke av, men gasser på og blir mer kunnskapsrik og engasjert med årene. I tillegg er personen en enorm ressurs for sine bransjekolleger og deler villig av sin kunnskap. Mange kan si at det er enkelt å ta en telefon til personen for å spørre om hjelp. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Juryen kan ikke få fullrost personen nok. Prisen for Årets fundraiser 2020 går til Eva Eggesvik i Norges Blindeforbund.

Årets frivillige innsamler 2020

Vi gratulerer Arne Martin Thingnes som har samlet inn til Dråpen i Havet med tittelen årets frivillige innsamler 2020!

Juryens begrunnelse:

Årets frivillige innsamler må ha et ekstra stort hjerte for saken det er samlet inn til. Personen har gått nye veier for å rette søkelys på saken og for å gi organisasjonen oppmerksomhet. Bokstavelig talt.

Personen valgte å bruke sine første måneder av pensjonisttilværelsen til å skape blest om mennesker på flukt. Dette gjorde hen ved å GÅ hele veien fra Arendal til Lesvos, nærmere 3.000 kilometer. På turen hadde hen med seg kamera, slik at publikum kunne følge reisen på Facebook. I tillegg benyttet personen turen til å besøke både frivillige hjelpearbeidere og organisasjoner som arbeider med mennesker på flukt. Dette ga publikum innsikt i arbeidet som gjøres. Tre slitte sko-par senere ankom personen Lesvos, på frivillighetens dag 5. desember 2019.

Juryen er mektig imponert over engasjementet og viljestyrken personen har utvist for å skape oppmerksomhet om en sak hen synes er viktig.

Prisen for årets frivillige innsamler går til Arne Martin Thingnes som har samlet inn til Dråpen i Havet.

Årets kampanje 2020

Kampanjen “Om 10 sekunder” av Stine Sofie Stiftelse stakk av med seieren for beste kampanje. Vi gratulerer!

Juryens begrunnelse:

Årets kampanje er et resultat av effektivt innsamlingsarbeid og kan vise til svært gode resultater. Det visuelle inntrykket i kampanjen er enkelt, men effektfullt. Det viser at godt fundraisingarbeid først og fremst handler om godt håndverk, og ikke nødvendigvis om påkostede reklamefilmer.

Kampanjen er direkte, noe som får giverne til å forstå alvoret. Kommunikasjonen er svært effektiv og får oss umiddelbart til å oppfatte budskapet. Selv om man ikke er i samme situasjon selv, treffer denne oss midt i hjertet. 

Organisasjonen har funnet et konsept som fungerer godt over tid, og som ikke er preget av aktualitet. Vi er svært imponert over at denne kampanjen har doblet målene sine. Kampanjen hadde gode motstandere i nomineringsrunden, men utmerket seg raskt som en toppkandidat. Det er stor enighet i juryen om at dette er beste bidrag. I tillegg fikk denne kampanjen flest stemmer av publikum på Facebook.

Vinner av årets kampanje 2020 er 10 sekunder av Stine Sofie Stiftelse.

Juryens spesialpris

I år valgte juryen å dele ut en spesialpris. Dette er en pris i åpen klasse. Vi gratulerer feltvervingutvalget i Norges Innsamlingsråd med prisen.

Juryens begrunnelse:

Juryen ønsker å gi en ekstra oppmerksomhet i år til en gruppe som har skilt seg ut. Gruppen har arbeidet på spreng denne våren for å sikre en viktig inntektskilde i bransjen.

Gruppen har vist et særs godt eksempel på hvordan man kan arbeide på kryss av organisasjoner. Med sine daglige møter har de gjort justeringer underveis og tilpasset seg et skiftende marked. Alt for å sikre at denne inntektskanalen kunne fungere godt i en usikker hverdag preget av pandemi.

Resultatet av arbeidet ble så godt at internasjonale kolleger har bedt om veiledning. I tillegg har gruppen utmerket seg og allerede vært med på webinarer for å dele av sin kunnskap.

Juryens spesialpris går til feltvervingutvalget i Norges Innsamlingsråd for å ha utarbeidet en Nasjonal veileder for feltverving under pandemi i Norge. Utvalgsmedlemmene består av:

  • Karl Magnus Rohde-Næss, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
  • Emil Tellåsen, i Norges Røde Kors
  • Harry Aas, i Norges Blindeforbund
  • Bruno Machado, i Leger uten Grenser
  • Tor Ivar Henriksen, i Unicef Norge

Juryen vil si tusen takk for det arbeidet som utvalget har gjort på vegne av hele bransjen.

Sammen om et sensitivt tema

Tekst av Solfrid Bøe, Leder Arveutvalget og Fundraiser i Redningsselskapet

Som leder av arveutvalget er jeg stolt av å være med inn i den tredje årlige felleskampanjen på tematikken arv og testament, bestående av hele 41 norske organisasjoner. Dette er det største fellesløftet som noen gang er gjort i regi av Norges Innsamlingsråd.

Arv og testament et kjærkomment tilskudd for organisasjoner, men også et sensitivt tema. Erfaringsmessig er det vanskelig for organisasjoner å gå ut med slike kampanjer på egenhånd. En felles holdningskampanje bidrar til å normalisere det å gi en gave i sitt testament. Når vi står i samlet flokk er også pressen mindre negative.

Med årets kampanje ønsker vi å oppnå synlighet, der målet er å bygge kjennskap til testamentariske gaver og testamentarisk frihet. På lang sikt håper vi at kampanjen bidrar til at flere skriver testament og setter av en sum til sin hjertesak. Det er derfor viktig at vi står sammen som bransje for å bygge opp kunnskapen i den norske befolkning.

Det har til tider vært krevende å drive prosessen fremover da organisasjonene har ganske ulik tilnærming til kampanjer med tanke på bildebruk, ordvalg, logobruk, mangel på caser, hvor, når, hva og hvordan. Men med god støtte i hverandre og lærdom fra andre land i Europa er vi på rett vei. Vi ligger «bare» 20 år etter. Dette er ikke noen quick fix. Man kan ikke forvente å få hverken leads eller testamenter de første årene. Her kreves tålmodighet, og sammen bygger vi stein på stein.

Jeg ønsker å avslutte med en oppfordring til alle dere som jobber med testamentariske gaver. Gjør øvelsen med å skrive ditt eget testament og snakk med de nærmeste om det. Det kan bli den fineste samtalen du har hatt på lenge. Få tips til den gode samtalen på www.detgodetestament.no.

Jeg håper alle er med på å like og dele kampanjen når den kommer ut 31. august.

Fakta om arv og testamentariske gaver

  • Kun 10 prosent av nordmenn skriver testamente. Av disse er det 4 prosent som gir en testamentarisk gave til en organisasjon. Dette utgjør 0,4 prosent av befolkningen
  • Ca 75 milliarder kroner bytter hender mellom generasjoner fra år til år. Dette utgjør under 500 millioner til gode formål
  • Grunner til at man ikke skriver testament er: føler ikke behov, tror staten ordner opp, synes det er for tidlig, vil ikke tenke på det
  • Dersom man ikke har arvinger og ikke skriver testament, vil arven gå til Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner. Altså pengene går til et godt formål
  • Testamentariske gaver er den fundraisingmetoden der man får mest igjen for «investeringen»
  • Kunnskap om arveregler og testamentarisk frihet, må bygges opp i Norge

Arbeidsutvalget består i år av fundraisere og representanter fra Redningsselskapet, Blå Kors, Kreftforeningen, Dyrebeskyttelsen, Frelsesarmeen og Blindeforbundet, samt Advokatfirmaet Kvale og Høyskolen Kristiania. 

Ha en herlig sommer!

Ferien nærmer seg og det er spesielt fortjent i år.

Vi har lyst til å starte med å takke. De første seks ukene etter 12. mars har vi hatt flere samtaler, spørsmål og innspill enn noensinne fra våre medlemmer. Vi har kommet tettere på svært mange av dere. Takk for at dere deltar på nye arenaer, og takk også for at dere deler så raust med hverandre slik at flere kan få trygghet rundt arbeidet i en situasjon ingen har vært i før. Takk for at vi får ta del i både oppturer og nedturer i en vanskelig situasjon. Det gjør godt å kjenne på tilliten vi opplever at vi har når hverdagen snus på hodet.

Vi sitter igjen med en ny innsikt i hvordan det fungerer hos dere og hva dere trenger fra oss. Til høsten starter vi opp med et nyvalgt styre og en ny strategiprosess hvor denne innsikten blir tatt med. Vi kan allerede røpe at vi etablerer to nye utvalg: Utvalg for myndighetskontakt og rammevilkår, og Innsiktsutvalget.

Med sol ute tenker vi det er fint å rapportere om litt sol inne også. Flere medlemmer har rapportert om like gode, om ikke bedre tall enn sammenliknet med våren i fjor. Dette tyder på at givergleden lever godt til tross for Covid-19 for mange organisasjoner. Grunnet situasjonen har vi også laget en egen veileder for feltverving under pandemier i Norge som har fått internasjonal oppmerksomhet. Men det viktigste er en solid testing og forsiktig oppstart av feltverving i Norge. Vi er imponert over teamet i feltvervingutvalget og alle organisasjonene som har deltatt. 

Etter 12. mars har vi hatt en ny hverdag. En hverdag full av teams og zoom. Men også mye direkte kontakt. På vegne av Rikke, Charlotte og meg selv vil jeg takke for tilliten dere viser oss.

Vi er stolte av er å være en del av en bransje som uten å nøle deltar sterkt i den nasjonale dugnaden som myndighetene ba om deltakelse til. Uten å bli lovet kompensasjon. Og for mange uten å få kompensasjon til nå. Dette er jo selve nerven i vårt arbeid. Vi skal være der for de som trenger det. Uansett.

Vi ønsker dere en velfortjent ferie med familie og venner.

Alt godt,

Siri

Når får vi kontaktinformasjon fra Vipps?

Et av spørsmålene Norges Innsamlingsråd oftest får fra organisasjonene er: Når får vi vite hvem som gir gjennom Vippsnummer? Her er en oppdatering om hvor saken står, og hva partene er uenige om.

Vipps: – Vi er behandlingsansvarlig for informasjonen som brukeren gir

Fra Vipps har vi mottatt denne oppsummereringen av dialogen:

«Innsamlingsrådet og Vipps har lenge hatt dialog for å se på muligheter for å forbedre Vipps for donasjoner og innsamlinger. Et av de viktigste områdene for organisasjonene er muligheten for å få kontaktinformasjon til givere, av tre ulike årsaker:

  • Å kunne tilby skattefradrag
  • Å kunne takke for gaven
  • Å kunne vaske giverdata fra Vipps mot medlems-/giveroversikt med formål om å gå i dialog med giverne

Slik det er i dag er tilgang til giverdata litt forskjellig avhengig av hvilket Vippsprodukt organisasjonen har. Med Vippsnummer er det Vipps som står som behandlingsansvarlig av informasjonen som brukeren gir, fordi innsamling av kontaktinformasjon starter i Vipps. Denne rollen har ett klart og avgrenset formål, som er betalingsformidling.

Med Vipps på nett-betaling, starter innsamling av kontaktinformasjonen hos organisasjonen, som da står fritt til å samle inn samtykke til bruk av kontaktinformasjon. Her vil Vipps fortsatt kun stå for betalingsformidlingen, men organisasjonen har mulighet til å knytte transaksjonsdataene mot persondata de selv har samlet inn. 

Når det gjelder behovet for å tilby og rapportere på skattefradrag, er dette noe vi ser på om Vipps kan løse ved å be om samtykke til å dele fødselsnummer og navn med organisasjonen. Det vil i så fall være mulig fordi samtykket gis til en spesifikk handling, og ikke til generell bruk av kontaktinformasjonen.

Til slutt jobber vi også med muligheten for å skreddersy bekreftelsen giverne får i Vipps når de betaler, slik at organisasjonene kan trygge givere om at gaven er mottatt og at organisasjonen er takknemlig. Mange organisasjoner ser på dette som en kjærkommen avlastning i etterarbeidet, mens andre ønsker en personlig vri på meldingen.»  

Atferdsnormutvalget: – Det er relevant å vite hvem som har gitt støtte

Leif Wien Jensen leder av atferdsnormutvalget.

Vipps og Norges Innsamlingsråd er uenige om tolkningen av loven som sier at betalingsmottakere skal motta informasjon om betaleren «når det er relevant.»

– Det er høyst relevant å vite om giveren er eksisterende giver eller en ukjent person som er reservert i Brønnøysundregisteret. Oppfølgingen av giveren vil bli helt forskjellig, og vi som behandlingsansvarlig for våre givere trenger denne informasjonen for å kunne behandle giveren lovmessig korrekt og slik hun selv forventer, sier Leif Wien Jensen, som leder Norges Innsamlingsråds Atferdsnormutvalg.

– Hvis gaven kommer fra en person med et eksisterende giverforhold til organisasjonen, kan hun ha gitt beskjed til oss om hva slags oppfølging hun ønsker. Kanskje vil hun ikke ha takk, eller hun vil kun ha e-post og ikke sms? Hun forventer vanligvis skattefradrag for gaven. Det blir helt useriøst og dårlig giveroppfølging om vi skulle sende en standardisert takke-sms som om vi ikke kjenner henne fra før, sier Wien Jensen.

Atferdsnormen for innsamling sier at man skal legge giverens forventning til grunn hvis man er i tvil. Wien Jensen mener at mange givere har en forventning om at organisasjonen får informasjon om hvem som har betalt fordi vi som forbrukere er vant til dette fra andre betalingskanaler som giro, eFaktura, nettbank, sms etc.

– Vårt forslag er derfor at Vipps gjør det enkelt å huke av for å gi gaven anonymt, sier han.

– Det gjør at personer som ikke ønsker oppfølging fra organisasjonen blir ivaretatt på en veldig enkel måte samtidig som organisasjonen kan følge opp giveren individuelt ut fra hvilken relasjon og eventuelle avtaler de har med den enkelte.

Innsamlingsrådet: Viktigere enn noen gang å vite hvem vi snakker til

Innsamlingsrådets generalsekretær, Siri Nodland, forteller at innsamlingsarbeid har utviklet seg mye de siste årene. Hun mener forestillingen om at organisasjonene ønsker å presse seg på givere med flest mulig forespørsler om støtte, er langt unna dagens virkelighet.

– Vi ser at folk støtter saker som de er personlig engasjert i og ønsker å fremme. Bare se på klimasaken eller engasjementet for bedre dyrevelferd, sier hun.

– Våre organisasjoner hjelper givere til å kanalisere sitt engasjement, og bidrar med informasjon og muligheter for deltagelse i saker giverne brenner for. Vi ser at organisasjonene kutter ned på masseutsendelser og at antall telefonhenvendelser er en brøkdel av hva det var for et tiår eller to siden. Nå jobber vi med å utvikle en langvarig relasjon til glede for både giver og organisasjon, sier hun, og legger til at det derfor er viktigere enn noen gang at vi vet hvem vi snakker til.

Nodland er opptatt av å poengtere at Vipps er et fantastisk hjelpemiddel som gjør det enkelt å betale. Innsamling gjennom Vippsnummer kunne vært en glimrende måte å komme i kontakt med nye givere på, men de fleste, store organisasjonene har valgt å ikke bruke det siden de ikke kan identifisere giverne på en sikker måte.

– Vippsnummer kunne for eksempel vært en enkel måte for å bestille en kalender som skal sendes i posten. Men dette fungerer ikke når vi ikke vet sikkert hvem vi skal sende den til, avslutter Nodland.

Fakta:

Stridens kjerne – relevant eller ikke relevant?

I Finansavtalelovens § 30 heter det at betalingsmottakeren skal motta «en referanse så betalingsmottakeren kan identifisere betalingstransaksjonen, og, når det er relevant, informasjon om betaleren.»

Økning i årets innsamlingsprosent

De siste ukene har Norges Innsamlingsråd mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer om hvordan de skal forholde seg til innrapportering av årets tall til Innsamlingskontrollen. Gjennomgående er opplevelsen at dagens situasjon vil resultere i høy innsamlingsprosent.

– Vi er inne i en ekstraordinær situasjon hvor det kreves ekstraordinær innsats fra alle ideelle og frivillige organisasjoner. Derfor forholder vi oss ikke til hvordan organisasjonenes administrasjonsprosent kommer til å se ut for 2020. Alle vil oppleve en økning i år, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

På lik linje med andre, skal organisasjoner føre regnskap og få revisorgodkjenning, avrapportere på tildelinger, samt utøve transparens overfor givere og samfunnet for øvrig. På samme tid er det viktig å ikke være redd for å sette å igang ekstra tiltak som kan påvirke innsamlingsprosenten.

– Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å avrapportere etterrettelig for 2020. Likevel er det viktig å ha rett fokus nå slik at organisasjonene får utført sine samfunnsoppdrag. Når man setter inn tiltak for at organisasjonen skal kunne overleve, vil det nødvendigvis bli en økning i innsamlingsprosenten, sier Nodland.

Per Kristian Hagen, daglig leder i Innsamlingskontrollen, opplyser om at de ser på ulike måter å komme organisasjonene i møte på:

– Et tiltak kan være å droppe nøkkeltall for 2020. Et annet alternativ er å ta 2020 ut av 5-års beregningen. Det kan gjelde for enkelte organisasjoner eller for alle, sier Haugen.

Saken må tas opp i Innsamlingskontrollens styre, men administrasjonen er klar på at dette er en helt ekstraordinær situasjon.

 – Vi ser oss ikke blind på reglene, men prøver å etterfølge verdiene de er tuftet på; profesjonell og ordentlig innsamling. At et år som dette slår dårlig ut har ingenting med uprofesjonalitet, ineffektivitet eller andre bevisste valg å gjøre, avslutter Haugen.

Pandemiveileder for feltverving

I regi av Norges Innsamlingsråd jobber nå et arbeidsutvalg iherdig med å sette opp en nasjonal veileder for feltverving under pandemi i Norge.

 – Det er viktig at bransjen samler seg om felles retningslinjer for feltverving. Da vet vi at alle arbeider likt og at feltvervingaktiviteter foregår på en trygg og smittefri måte, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

Gradvis gjenopptakelse av feltverving

Feltverving er for mange organisasjoner i Norge den største kilden til inntekt. Inntekt som kan være avgjørende for oppnåelsen av formål. Da koronaviruset for alvor spredde seg i landet, stanset all feltvervingaktivitet opp. Dette ble gjort på eget initiativ fra organisasjonene i sektoren.

Karl Magnus Rohde-Næss, markedssjef i stiftelsen Norsk Luftambulanse, leder utvalget som utarbeider den nye veilederen.

– Når smittesituasjonen tillater det, vil feltverving gjenopptas. Det er mange organisasjoner som er helt avhengig av det. Det viktigste vi kan gjøre nå er å sikre at gjenopptakelsen først og fremst ivaretar tryggheten til både publikum og feltververe. Dette gjøres best når vi samarbeider på tvers av organisasjonene, sier Rohde-Næss.

Nasjonal veileder

Tiden er inne for å teste gradvis gjenopptakelse av feltvervingaktiviteter. Med mandat fra styret i Norges Innsamlingsråd er det nå nedsatt et hurtigarbeidende utvalg bestående av representanter fra Unicef, Leger uten Grenser, Norges Røde Kors, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norges Blindeforbund.

– I løpet av kort tid er målet å etablere en nasjonal veileder for feltverving under epidemi i Norge. Denne vil utvikles i samråd med medisinske fagfolk, sier Rohde-Næss.

Som en del av utviklingen av veilederen vil det gjennomføres en kontrollert test av markedet. Målet er å innhente kunnskap om både ververnes og publikums opplevelse av feltverving under COVID-19. Testen avholdes i perioden 5-15.mai og administreres av arbeidsutvalget.

– Alle organisasjoner som driver feltverving anmodes om å utvise solidaritet til dette arbeidet og unngå all form for feltverving før den nasjonale veilederen er klar. Dette uavhengig om man driver outsourced eller in-house aktivitet, avslutter Rohde-Næss.