Ha en herlig sommer!

Ferien nærmer seg og det er spesielt fortjent i år.

Vi har lyst til å starte med å takke. De første seks ukene etter 12. mars har vi hatt flere samtaler, spørsmål og innspill enn noensinne fra våre medlemmer. Vi har kommet tettere på svært mange av dere. Takk for at dere deltar på nye arenaer, og takk også for at dere deler så raust med hverandre slik at flere kan få trygghet rundt arbeidet i en situasjon ingen har vært i før. Takk for at vi får ta del i både oppturer og nedturer i en vanskelig situasjon. Det gjør godt å kjenne på tilliten vi opplever at vi har når hverdagen snus på hodet.

Vi sitter igjen med en ny innsikt i hvordan det fungerer hos dere og hva dere trenger fra oss. Til høsten starter vi opp med et nyvalgt styre og en ny strategiprosess hvor denne innsikten blir tatt med. Vi kan allerede røpe at vi etablerer to nye utvalg: Utvalg for myndighetskontakt og rammevilkår, og Innsiktsutvalget.

Med sol ute tenker vi det er fint å rapportere om litt sol inne også. Flere medlemmer har rapportert om like gode, om ikke bedre tall enn sammenliknet med våren i fjor. Dette tyder på at givergleden lever godt til tross for Covid-19 for mange organisasjoner. Grunnet situasjonen har vi også laget en egen veileder for feltverving under pandemier i Norge som har fått internasjonal oppmerksomhet. Men det viktigste er en solid testing og forsiktig oppstart av feltverving i Norge. Vi er imponert over teamet i feltvervingutvalget og alle organisasjonene som har deltatt. 

Etter 12. mars har vi hatt en ny hverdag. En hverdag full av teams og zoom. Men også mye direkte kontakt. På vegne av Rikke, Charlotte og meg selv vil jeg takke for tilliten dere viser oss.

Vi er stolte av er å være en del av en bransje som uten å nøle deltar sterkt i den nasjonale dugnaden som myndighetene ba om deltakelse til. Uten å bli lovet kompensasjon. Og for mange uten å få kompensasjon til nå. Dette er jo selve nerven i vårt arbeid. Vi skal være der for de som trenger det. Uansett.

Vi ønsker dere en velfortjent ferie med familie og venner.

Alt godt,

Siri

Når får vi kontaktinformasjon fra Vipps?

Et av spørsmålene Norges Innsamlingsråd oftest får fra organisasjonene er: Når får vi vite hvem som gir gjennom Vippsnummer? Her er en oppdatering om hvor saken står, og hva partene er uenige om.

Vipps: – Vi er behandlingsansvarlig for informasjonen som brukeren gir

Fra Vipps har vi mottatt denne oppsummereringen av dialogen:

«Innsamlingsrådet og Vipps har lenge hatt dialog for å se på muligheter for å forbedre Vipps for donasjoner og innsamlinger. Et av de viktigste områdene for organisasjonene er muligheten for å få kontaktinformasjon til givere, av tre ulike årsaker:

  • Å kunne tilby skattefradrag
  • Å kunne takke for gaven
  • Å kunne vaske giverdata fra Vipps mot medlems-/giveroversikt med formål om å gå i dialog med giverne

Slik det er i dag er tilgang til giverdata litt forskjellig avhengig av hvilket Vippsprodukt organisasjonen har. Med Vippsnummer er det Vipps som står som behandlingsansvarlig av informasjonen som brukeren gir, fordi innsamling av kontaktinformasjon starter i Vipps. Denne rollen har ett klart og avgrenset formål, som er betalingsformidling.

Med Vipps på nett-betaling, starter innsamling av kontaktinformasjonen hos organisasjonen, som da står fritt til å samle inn samtykke til bruk av kontaktinformasjon. Her vil Vipps fortsatt kun stå for betalingsformidlingen, men organisasjonen har mulighet til å knytte transaksjonsdataene mot persondata de selv har samlet inn. 

Når det gjelder behovet for å tilby og rapportere på skattefradrag, er dette noe vi ser på om Vipps kan løse ved å be om samtykke til å dele fødselsnummer og navn med organisasjonen. Det vil i så fall være mulig fordi samtykket gis til en spesifikk handling, og ikke til generell bruk av kontaktinformasjonen.

Til slutt jobber vi også med muligheten for å skreddersy bekreftelsen giverne får i Vipps når de betaler, slik at organisasjonene kan trygge givere om at gaven er mottatt og at organisasjonen er takknemlig. Mange organisasjoner ser på dette som en kjærkommen avlastning i etterarbeidet, mens andre ønsker en personlig vri på meldingen.»  

Atferdsnormutvalget: – Det er relevant å vite hvem som har gitt støtte

Leif Wien Jensen leder av atferdsnormutvalget.

Vipps og Norges Innsamlingsråd er uenige om tolkningen av loven som sier at betalingsmottakere skal motta informasjon om betaleren «når det er relevant.»

– Det er høyst relevant å vite om giveren er eksisterende giver eller en ukjent person som er reservert i Brønnøysundregisteret. Oppfølgingen av giveren vil bli helt forskjellig, og vi som behandlingsansvarlig for våre givere trenger denne informasjonen for å kunne behandle giveren lovmessig korrekt og slik hun selv forventer, sier Leif Wien Jensen, som leder Norges Innsamlingsråds Atferdsnormutvalg.

– Hvis gaven kommer fra en person med et eksisterende giverforhold til organisasjonen, kan hun ha gitt beskjed til oss om hva slags oppfølging hun ønsker. Kanskje vil hun ikke ha takk, eller hun vil kun ha e-post og ikke sms? Hun forventer vanligvis skattefradrag for gaven. Det blir helt useriøst og dårlig giveroppfølging om vi skulle sende en standardisert takke-sms som om vi ikke kjenner henne fra før, sier Wien Jensen.

Atferdsnormen for innsamling sier at man skal legge giverens forventning til grunn hvis man er i tvil. Wien Jensen mener at mange givere har en forventning om at organisasjonen får informasjon om hvem som har betalt fordi vi som forbrukere er vant til dette fra andre betalingskanaler som giro, eFaktura, nettbank, sms etc.

– Vårt forslag er derfor at Vipps gjør det enkelt å huke av for å gi gaven anonymt, sier han.

– Det gjør at personer som ikke ønsker oppfølging fra organisasjonen blir ivaretatt på en veldig enkel måte samtidig som organisasjonen kan følge opp giveren individuelt ut fra hvilken relasjon og eventuelle avtaler de har med den enkelte.

Innsamlingsrådet: Viktigere enn noen gang å vite hvem vi snakker til

Innsamlingsrådets generalsekretær, Siri Nodland, forteller at innsamlingsarbeid har utviklet seg mye de siste årene. Hun mener forestillingen om at organisasjonene ønsker å presse seg på givere med flest mulig forespørsler om støtte, er langt unna dagens virkelighet.

– Vi ser at folk støtter saker som de er personlig engasjert i og ønsker å fremme. Bare se på klimasaken eller engasjementet for bedre dyrevelferd, sier hun.

– Våre organisasjoner hjelper givere til å kanalisere sitt engasjement, og bidrar med informasjon og muligheter for deltagelse i saker giverne brenner for. Vi ser at organisasjonene kutter ned på masseutsendelser og at antall telefonhenvendelser er en brøkdel av hva det var for et tiår eller to siden. Nå jobber vi med å utvikle en langvarig relasjon til glede for både giver og organisasjon, sier hun, og legger til at det derfor er viktigere enn noen gang at vi vet hvem vi snakker til.

Nodland er opptatt av å poengtere at Vipps er et fantastisk hjelpemiddel som gjør det enkelt å betale. Innsamling gjennom Vippsnummer kunne vært en glimrende måte å komme i kontakt med nye givere på, men de fleste, store organisasjonene har valgt å ikke bruke det siden de ikke kan identifisere giverne på en sikker måte.

– Vippsnummer kunne for eksempel vært en enkel måte for å bestille en kalender som skal sendes i posten. Men dette fungerer ikke når vi ikke vet sikkert hvem vi skal sende den til, avslutter Nodland.

Fakta:

Stridens kjerne – relevant eller ikke relevant?

I Finansavtalelovens § 30 heter det at betalingsmottakeren skal motta «en referanse så betalingsmottakeren kan identifisere betalingstransaksjonen, og, når det er relevant, informasjon om betaleren.»

Økning i årets innsamlingsprosent

De siste ukene har Norges Innsamlingsråd mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer om hvordan de skal forholde seg til innrapportering av årets tall til Innsamlingskontrollen. Gjennomgående er opplevelsen at dagens situasjon vil resultere i høy innsamlingsprosent.

– Vi er inne i en ekstraordinær situasjon hvor det kreves ekstraordinær innsats fra alle ideelle og frivillige organisasjoner. Derfor forholder vi oss ikke til hvordan organisasjonenes administrasjonsprosent kommer til å se ut for 2020. Alle vil oppleve en økning i år, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

På lik linje med andre, skal organisasjoner føre regnskap og få revisorgodkjenning, avrapportere på tildelinger, samt utøve transparens overfor givere og samfunnet for øvrig. På samme tid er det viktig å ikke være redd for å sette å igang ekstra tiltak som kan påvirke innsamlingsprosenten.

– Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å avrapportere etterrettelig for 2020. Likevel er det viktig å ha rett fokus nå slik at organisasjonene får utført sine samfunnsoppdrag. Når man setter inn tiltak for at organisasjonen skal kunne overleve, vil det nødvendigvis bli en økning i innsamlingsprosenten, sier Nodland.

Per Kristian Hagen, daglig leder i Innsamlingskontrollen, opplyser om at de ser på ulike måter å komme organisasjonene i møte på:

– Et tiltak kan være å droppe nøkkeltall for 2020. Et annet alternativ er å ta 2020 ut av 5-års beregningen. Det kan gjelde for enkelte organisasjoner eller for alle, sier Haugen.

Saken må tas opp i Innsamlingskontrollens styre, men administrasjonen er klar på at dette er en helt ekstraordinær situasjon.

 – Vi ser oss ikke blind på reglene, men prøver å etterfølge verdiene de er tuftet på; profesjonell og ordentlig innsamling. At et år som dette slår dårlig ut har ingenting med uprofesjonalitet, ineffektivitet eller andre bevisste valg å gjøre, avslutter Haugen.

Pandemiveileder for feltverving

I regi av Norges Innsamlingsråd jobber nå et arbeidsutvalg iherdig med å sette opp en nasjonal veileder for feltverving under pandemi i Norge.

 – Det er viktig at bransjen samler seg om felles retningslinjer for feltverving. Da vet vi at alle arbeider likt og at feltvervingaktiviteter foregår på en trygg og smittefri måte, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

Gradvis gjenopptakelse av feltverving

Feltverving er for mange organisasjoner i Norge den største kilden til inntekt. Inntekt som kan være avgjørende for oppnåelsen av formål. Da koronaviruset for alvor spredde seg i landet, stanset all feltvervingaktivitet opp. Dette ble gjort på eget initiativ fra organisasjonene i sektoren.

Karl Magnus Rohde-Næss, markedssjef i stiftelsen Norsk Luftambulanse, leder utvalget som utarbeider den nye veilederen.

– Når smittesituasjonen tillater det, vil feltverving gjenopptas. Det er mange organisasjoner som er helt avhengig av det. Det viktigste vi kan gjøre nå er å sikre at gjenopptakelsen først og fremst ivaretar tryggheten til både publikum og feltververe. Dette gjøres best når vi samarbeider på tvers av organisasjonene, sier Rohde-Næss.

Nasjonal veileder

Tiden er inne for å teste gradvis gjenopptakelse av feltvervingaktiviteter. Med mandat fra styret i Norges Innsamlingsråd er det nå nedsatt et hurtigarbeidende utvalg bestående av representanter fra Unicef, Leger uten Grenser, Norges Røde Kors, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norges Blindeforbund.

– I løpet av kort tid er målet å etablere en nasjonal veileder for feltverving under epidemi i Norge. Denne vil utvikles i samråd med medisinske fagfolk, sier Rohde-Næss.

Som en del av utviklingen av veilederen vil det gjennomføres en kontrollert test av markedet. Målet er å innhente kunnskap om både ververnes og publikums opplevelse av feltverving under COVID-19. Testen avholdes i perioden 5-15.mai og administreres av arbeidsutvalget.

– Alle organisasjoner som driver feltverving anmodes om å utvise solidaritet til dette arbeidet og unngå all form for feltverving før den nasjonale veilederen er klar. Dette uavhengig om man driver outsourced eller in-house aktivitet, avslutter Rohde-Næss.

På tide å tenke nytt

Som et resultat av koronautbruddet har mange organisasjoner pauset sine fysiske innsamlingsaktiviteter, som blant annet feltverving og arrangementer. I tillegg kan ikke organisasjoner sende ut bøssebærere på vårens innsamlingsaksjoner.

– Det er viktig at vi nå ser på hvilke fundraisingteknikker vi kan ta i bruk, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

I følge Fundraisingrapporten fra Deloitte utgjør feltverving 11 prosent av inntjeningen til norske organisasjoner. Mange organisasjoner har stanset denne aktiviteten på ubestemt tid. Flere tusen bøssebærere er også hindret fra å delta på ulike aksjoner. Dette vil merkes økonomisk.

– Flere har nå stoppet sin feltvervingaktivitet av hensyn til både ansatte og publikum. Ulike arrangementer blir avlyst og vårens bøssebærere får ikke vært ute. Da må vi tenke nytt, sier Nodland.

Mange vil trenge hjelp

I tiden fremover vil det være veldig mange som trenger hjelp. Spesielt sårbare grupper er avhengige av tjenester norske organisasjoner tilbyr. Krisen vi når står i vil ramme de som har minst hardest.

– Vi vet ikke hvor lenge dagens situasjon vil vare, men vi vet at konsekvensene blir store dersom arbeidet til organisasjonene stopper opp. Det er viktig at man ser på nye muligheter for inntjening slik at vi holder hjulene i gang. Da er spesielt fundraiserne viktige på jobb, sier Nodland.

Fortsatt giverglede

Facebook har på kort tid eksplodert av mennesker som ønsker å bidra. Gruppen Nasjonal dugnad – nærhet på avstand har over 67.800 medlemmer. Her deles alt fra tilbud om å gå på butikken for andre, til besøk på museum gjennom livestreaming.  

– Alle disse initiativene som nå har dukket opp viser at nordmenn fortsatt ønsker å bidra med både tid og penger. Det ser ut til at epidemien får frem lagånden i oss, sier Nodland.

Se på kanalmiksen

En del organisasjoner opplever fortsatt god støtte gjennom sine fastgivere. I tillegg meldes det i Facebook-gruppen Fundraising i Norge om foreløpig gode resultater på utsendte DM-kampanjer.

– En giverkampanje i posten kan være en god idé nå. Det er en måte å nå frem til givere på uten å møte dem fysisk. Nordmenn står sammen på avstand, og det at folk gir på blant annet DM-kampanjer viser et ønske om å bidra. Dette er tiden for å se på en kombinasjon av tradisjonelle og nye fundraisingteknikker. Det ser foreløpig ut som om den tradisjonelle DM´en leverer godt, sier Nodland.

Mange er blitt permitterte og dette har ført til at skjermbruken har gått kraftig opp. Organisasjoner burde se på hvilke digitale verktøy som kan brukes, eksempelvis folkefinansieringsplattformer som Spleis, Facebook-donations eller digitale bøsser. I tillegg kan man være kreativ på arrangement som kan live-streames.  

– Torsdag 26. mars samlet Odd Nordstoga inn over 513.000 kroner til Røde Kors via Koronerulling på Sentralen. Det er helt fantastisk! Ikke alle organisasjoner får denne muligheten, men man må tenke kreativt. En kirke hadde «drive in»-gudstjeneste en søndag og samlet inn penger til Dråpen i Havet. Dette viser at det finnes muligheter for å tenke nytt innen fundraising, selv om vi ikke kan møte giverne fysisk, avslutter Nodland.

Vil du sitte i vårt styre?

I år er det årsmøte for Norges Innsamlingsråd 19. mai kl 14.30 – 15.30 på Sentralen. Tre av styremedlemmene i Norges Innsamlingsråd, og to av valgkomiteens medlemmer, er på valg.

Valgkomiteens rolle er å finne kandidater som ønsker å stille til styreverv og innstille disse til valg ved Norges Innsamlingsråds årsmøte.

Ønsker du å fremme ditt eget eller en kollegas kandidatur til en av disse rollene? Send epost til Siri Nodland på siri@innsamlingsradet.no innen 14. april 2020.

Dersom du fremmer et eget navn enn ditt eget, er det viktig at du har avsjekket med vedkommende at hen ønsker å stille.