TV-aksjonen er nytt medlem – velkommen!

Rett før sommeren kom TV-aksjonen inn som selvstendig medlem i Norges Innsamlingsråd. Vibecke Østby har vært med på TV-aksjonen siden 2011 og vært aksjonsleder siden 2016.

Først, kan du fortelle litt om TV-aksjonen?

Det er jo mitt favorittema, hvor lang tid har du? NRK eier TV-aksjonen, og NRKs innsamlingsråd tildeler TV-aksjonen på bakgrunn av søknad fra organisasjonene. TV-aksjonen NRK er verdens største dugnad, og innsamlingsaksjon, målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkningen. 7 000 fantastiske frivillige over hele landet jobber for å mobilisere 100 000 bøssebærere, og organisere TV-aksjonen lokalt. Målet er at alle husstander i Norge skal få besøk av en bøssebærer den 20 oktober. Det lokale engasjementet er noe av det som gjør TV-aksjonen helt unik.  TV-aksjonen har vært arrangert hvert år siden 1974, og har gitt livsviktig hjelp til millioner av mennesker. Totalt har TV-aksjonen samlet inn rundt ni milliarder kroner.

Hvordan er det å jobbe med ny oppdragsgiver hvert år?

TV-aksjonen koordineres av et sekretariat, som ansettes av årets utvalgte organisasjon.  Sekretariatet leder aksjonen i samarbeid med organisasjonen og ansetter fylkeskasjonledere i fylke. Sekretariat består av 12 personer og et fylkesapparat som på høsten blir hele 31 personer. Sammen med de øvrige ansatte i organisasjonen og TV-aksjonens fylkesapparat bygges årets TV-aksjon.

Vi blir jo godt kjent med organisasjonene og får lov til å se de forskjellige kulturene. Noen har mange frivillige og andre har få. Vi har jobbet med mange og man får et varmt hjerte for alle saker. Og etter et år sammen er det hvert år trist å ta farvel med hyggelige kolleger.

Hva er suksesskriteriene ved innsamlingsarbeidet til TV-aksjonen?

Suksessen er å få 100 000 personer til å sette av to timer til å banke på alle 2,3 millioner dører i Norge slik at alle får muligheten til å bli med på dugnaden. Pengene som samles inn på bøssene fra privatpersoner er det største bidraget til TV-aksjonen. Skal vi nå målet om full bøssebærerdekning må det mye god organisering og godt tilrettelagte verktøykasser til slik at de 7000 frivillige engasjeres til å gjøre en innsats for å engasjere sitt nærmiljø. Det frivillige apparatet organiseres i 650 komiteer på fylkes- og kommunenivå.

Hvilke utfordringer møter dere på?

Vi ser stor økning i antall innsamlinger som skaper en viss reservasjon hos publikum. TV-aksjonen er en aksjon som går på rundgang mellom organisasjonene og er en nasjonaldugnad som vi inviterer hele Norge til å delta på. Mange organisasjoner stiller seg solidariske med den organisasjonen som til en hver tid har aksjonen og bidrar med hjelp og støtte og bistand lokalt. Det ble inngått en «gentlemens agreement» mellom de store organisasjonene om en fredningstid i ukene rundt TVA. Mange organisasjoner flinke og overholder denne, men dessverre ikke alle. Publikum er flinke til å følge med og melder når de tror de har hatt en falsk bøssebører på døra eller møtt noen på gaten. Det forventes at det er TV-aksjonen som har innsamling i oktober og dermed oppfattes andre innsamlinger som en falske innssamlinger.

Hvilke endringer har du sett i innsamlingsmarkedet de siste tre årene?

Digitale betalingsmåter er en av de største endringene, her henger vi med takket være gode samarbeidspartnere som Vipps og Spleis. Endringer gir også gode muligheter.

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi er veldig fornøyde med at vi endelig har blitt selvstendige medlemmer hos Innsamlingsrådet. Det er viktig for oss å få direkte kontakt og informasjon om det som skjer i innsamlingsnorge. Det er gode samlinger som dere arrangerer og vi er glade for å holde oss oppdatert i bransjen. Det er et fint sted å møte kolleger, og vi er med på introduksjonskursene og får fortelle om TV-aksjonen (noe vi elsker). I tillegg er dere som jobber der skikkelig posistive og bra folk å ha i ryggen!

Velkommen til Norsk Luthersk Misjonssamband!

Grete Haukelid. Foto: Torgeir Henden

Velkommen til Norsk Luthersk Misjonssamband! Markeds- og innsamlingsleder i organisasjonen, Grete Haukelid, svarer på hvordan de arbeider med innsamling og hva NLM ønsker ut av et medlemskap hos oss.

Først, kan du fortelle litt om Norsk Luthersk Misjonssamband?

Norsk Luthersk Misjonssamband er en misjonsorganisasjon som startet i 1891, da under navnet Kinamisjonsforbundet. Som navnet tilsier startet NLM sitt arbeid i Kina, men måtte forlate landet etter 2. verdenskrig. Da endret både arbeidet og navnet seg, og i dag er Norsk Luthersk Misjonssamband en av Europas største misjonsorganisasjoner. NLM har både bistands- og misjonsarbeid i omtrent 15 land i Asia, Afrika og Sør-Amerika og omkring 120 utsendinger (feltarbeidere som er sendt ut fra NLM). Hvert år samler vi inn omtrent 130 millioner kroner.

Norsk Luthersk Misjonssamband er opptatt av at alle skal få mulighet til reell religionsfriheten og drivkraften vår er å formidle den kristne tro. I tillegg er NLM opptatt å se hele mennesket, og vi tror at vi som kristne også har et kall til å bedre menneskers oppvekstvillkår og livskvalitet.

Gjennom arbeidet har flere kvinner i Etiopia fått en trygg fødsel, barn i Sør-Amerika har lært å sette egne grenser og familier i Indonesia har fått opplæring i ernæring og helse, for å nevne noe. NLM driver også et stort arbeid i Norge: Gjenbruksbutikker, menighetsarbeid, frivilligsentral, skoler, leirsteder og barnehager.

Hvordan jobber dere med inntektsskapende arbeid?

Norsk Luthersk Misjonssamband har en stor grasrot, og alle engasjerte i organisasjonen bidrar til å skape engasjement, tillit og lojalitet til arbeidet. Dette igjen fører til giverglede. Det største inntektsskapende arbeidet gjøres derfor lokalt (av ansatte eller frivillige), og sentralt blir oppgaven å støtte og legge til rette for dette arbeidet.

Gjennom forsamlingene (menighetene) våre, blir det hvert år samlet inn over 30 millioner kroner til arbeidet gjennom kollekt. I tillegg blir det arrangert basarer og julemesser på mange bedehus som genererer flere millioner kroner til arbeidet. 

De høyeste gavetallene kommer fra fast givertjeneste. Vi bruker medarbeidere, egne kanaler og ulike vervetiltak for å fremme fast givertjeneste. I tillegg har vi noen mindre kampanjer i løpet av året og DM-utsendelser som gir god respons og som er viktig inntektskilde og et omdømmebyggende tiltak.

Hva er de største utfordringene med dette arbeidet?

De største utfordringene med det inntektskapende arbeidet er det å både skulle skape en helhet i alt som blir fortalt og formidlet, samtidig som vi ønsker at arbeidet skal drives lokalt i Norge og på bedehusene/forsamlingene. I tillegg har vi noe å gå på hva gjelder oppfølging av giverne våre, og vi ønsker å fremover bli bedre på bruk av databasen vår.

I en organisasjon som NLM, der det å gi tradisjonelt er tenkt på som en plikt vi som kristne har, så kan det noen ganger også være en utfordring å profesjonalisere innsamlingsarbeidet og formidle at innsamlingskommunikasjon er viktig. 

Hva tror du giverne tenker om inntektsarbeidet til organisasjonen?

Jeg tror det er ulike meninger om hvordan vi driver innsamling/inntektsarbeidet internt i NLM. Noen mener vi er for offensive, noen mener vi er for passive, noen mener vi oftest snakker om bistandsprosjekter, mens andre mener at vi burde løftet frem bistandsarbeidet enda mer, andre kunne ønske mer forkynnelse (taler på bedehus) som sier noe om vårt kall og ansvar for å gi.

Mange av våre givere opplever nok et stort eierskap til organisasjonen og kan selv være med å påvirke arbeidet, noe som jeg også tror gjør at tiltak som skaper inntekter, ses på som en nødvendighet og noe mange ønsker å møte med stor åpenhet. 

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi ønsker å få mer faglig input, og tror medlemskapet i Norges Innsamlingsråd kan gi oss dette. Å være oppdatert på bransjen, på trender, lover og regler, er viktig for å skape tillit til NLM. Det er også nyttig å knytte kontakter med andre lignende organisasjoner og å kunne drøfte utfordringer med andre.

Velkommen til medlem nr. 100!

Påtroppende generalsekretær Tone Granaas (t.v.) og nåværende generalsekretær Tove Wahlstrøm (t.h.). Foto: privat. 

Det er skikkelig stas for oss å kunne ønske Norsk Fosterhjemsforening velkommen som medlem nummer 100 i Norges Innsamlingsråd! Norsk Forsterhjemsforening er en interesseorganisasjon som skal være en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen. Påtroppende generalsekretær Tone Granaas forteller hva de ønsker ut av et medlemskap hos oss.

Velkommen som medlem nummer 100! Kan du først fortelle litt om Norsk Fosterhjemsforening?

Vi er Norges eneste bruker- og interesseorganisasjon som jobber med fosterfamilien som målgruppe. Vi representerer ca 16.000 familiemedlemmer, representert ved ca 3800 fosterfamilier som medlemmer. Vi er en viktig aktør for at Norge skal lykkes med sine fosterhjemsplasseringer, til det beste for fosterbarnet. Vår brukerkompetanse og brukererfaring legges til grunn i vårt arbeid og i utvikling av våre prosjekter. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon med fylkesstyrer over hele landet. Likepersonarbeid og rådgivning er våre medlemmer opptatt av for å lære av hverandre og kunne være en god fosterfamilie som gir utviklingsstøttene omsorg til barna i familien.

Hvordan jobber dere med inntektsskapende arbeid?

I dag er det medlemskontingent, driftsstøtte og prosjektstøtte som er våre største inntektskilder. Samt annonser som bidrar til at vi kan gi ut vårt medlemsblad Fosterhjemskontakt. Vi har ikke jobbet med annet inntektsskapende arbeid siden organisasjonen ble opprettet i 1981. Men nå vil vi gjerne starte opp, lære, utforske og finne vårt potensiale.

Sandra Szymanska tok imot en oppmerksomhet på vegen av Norsk Fosterhjemsforening på Fundraisingkonferansen 12. september. Her sammen med Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd. Foto: Rikke Solberg

Hva er de største utfordringene med dette arbeidet?

Vi starter helt fra skrætsj – med å etablere systemer og kompetanse. Vi har et lite sekretariat, så vi må ta steg for steg, vi må lære å gå før vi kan løpe.

Hva tror du giverne tenker om inntektsarbeidet til organisasjonen?

Jeg tror at mange har stor sympati for det arbeidet vi gjør over det ganske land, og heier på oss som bidrar til at de mest sårbare barna får fosterfamilier med trygge og forutsigbare rammer til det beste for fosterbarna. At dette arbeidet trenger mer ressurser tror jeg det vil være stor forståelse for. Vi jobber også med store prosjekter som fokuserer på samarbeid mellom foreldre, fosterforeldre og barnevernet. I dette landskapet trengs det en aktør som bygger broer og skaper nye der stat og kommuner ikke klarer det selv. Sosialt entreprenørskap og gode prosjekter tror jeg givere vil se på som verdifullt.

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi har STORE forventninger. Både til å lære mer om fagområdet, men også å få et nettverk blant andre organisasjoner og bedrifter som blir gode samarbeidspartnere fremover. Vi tenker vårt medlemskap i Norges Innsamlingsråd skal lære oss å gå, lære oss å løpe og etter hvert lære oss å bli en av de beste på inntektsskapende arbeid!

Fremtidens fundraising?

Utviklingsfondet har i disse dager lansert et helt nytt fundraisingkonsept. Giverne investerer sine penger i fond og avkastningen er en bedre verden. Jon Wang, leder for marked og kommunikasjon i Utviklingsfondet, har vært med å utvikle konseptet.

Kan du fortelle om det nye konseptet?

Utviklingsinvestor handler om at personer i Norge kan velge å investere i et av fem forskjellige landfond. Vi har helt enkelt opprettet et fond for hvert av de landene vi har programmer i, og sagt til våre partnere i felt at de kan søke midler fra fondet til å implementere prosjekter de tenker er spesielt effektive og gode. Så Utviklingsfondet fungerer da som en fondsforvalter og investerer i de søknadene vi mener gir best «avkastning» slik at investorene får mest igjen for pengene de investerer. På mange måter er dette en kombinasjon mellom tradisjonelle fadderprodukter og crowdfunding. Eller sagt på en annen måte, det stikk motsatte av «geita».

Hvordan kom dere opp med ideen?

Ideen kom da vi gikk til reklamebyrået Good Morning Naug med en brief der det stod «Vi vil ha et giverkonsept verden ikke har sett før». Forutsetningene var at vi er en utviklingsorganisasjon, ikke en humanitær organisasjon, så vi har ikke de vanlige fundraising innsalgene som å redde liv eller vaksinere barn. Så hvordan kan en støtteordning til en organisasjon best møte de forventningene en ny generasjon givere har? Med det som utgangspunkt jobbet vi veldig tett med byrået gjennom hele prosessen frem til mål.

Hvordan fungerer det i praksis?

Du velger fond, og oppretter avtalegiro på det beløpet du ønsker. På nettsidene kan du lese om noen av de prosjektene pengene dine vil bli brukt på. Når fondet har bygget opp nok kapital, overføres pengene til våre partnerorganisasjoner som implementerer prosjektene. Vi sender ut kvartalsrapporter som viser hvordan prosjektene går, og hvilken impact det har hatt når det er ferdig implementert.

Hvorfor prøver Utviklingsfondet ut denne måten å drive fundraising på?

Dette gjør vi fordi vi har slitt med å skape engasjement og resultater på de mer tradisjonelle fundraising teknikkene. Vi har helt enkelt ikke klart å skape vekst. Våre programmer er for kompliserte til å presenteres enkelt på facebook, og vi har veldig lav kjennskap til vår merkevare. For å løse begge problemer var det nødvendig å gjøre noe som bryter med konvensjoner, som introduserer et nytt språk i innsamling og som gir synlighet.

Tror du dette er overførbart til andre organisasjoner?

Jeg tror det viktigste er at hele bistandssektoren forstår at verden ikke er ferdig å endre seg nå som vi er vant til facebook og google som nye markedskanaler. Vi har funnet en løsning som fungerer skreddersydd til akkurat vår organisasjon. Det jeg håper er at andre organisasjoner tar de samme utfordringene og tenker hvordan det best kan fungere hos de? Vi trenger mye mer innovasjon i fundraising sektoren.

Hva er fordelene med denne type fundraising? Og evt. ulempene?

Fordelene er at vi har klart å skru sammen et produkt vi tror svarer til akkurat det en ny generasjon ønsker. Mer transparens, mer tydelighet i hva pengene går til, og noen som faktisk snakker om håp og potensiale, ikke bare forteller de at verden går til helvete. Dette er Hans Rosling i praksis. Ulempen er at vi lar giverne få langt mer makt i forhold til hvordan vi bruker pengene deres. Det er som å banne i kirka i fundraising! Men det er det også alle fundraisere vet, er at dette er akkurat det svært mange givere ønsker…

Hvordan har responsen vært så langt?

Vi har kun lansert det på reklame boards gjennom Clear Channel så langt, så vi er kun i awareness-fasen ennå. Vi får utrolig mange gode tilbakemeldinger fra alle mulige steder, både fra kolleger men også fra andre hold. Men hvor fort vi klarer å rekruttere vet vi først når vi virkelig starter opp digitale kampanjer som drar trafikk til nettsiden. Vi er optimistiske, men også realistiske. Det kan ta lang tid før dette fester seg i målgruppa, men det er jo sånn med all innovasjonsarbeid. Du vet ikke før resultatene begynner å komme.

Sikkerhet er viktig – men husk å være fundraiser, ikke tekniker

Kristin Hvideberg Tobiassen. Foto: privat

Gjesteinnlegg av Kristin Hvideberg Tobiassen, Leder for kundeavdelingen hos ProFundo.

To-faktor-autentisering gjør vårt digitale liv tryggere. Den mest brukte er 3D secure, som oftest å bekrefte med BankID. Jeg personlig priser meg lykkelig over BankID på Mobil. Jeg kunne sendt en blomst til den engelen som frigjorde meg fra leting etter BankID-brikken.  Men det var en digresjon. Akkurat nå er SCA, to-faktor og gaver med bankkort en litt het potet. Særlig for organisasjoner som bruker betalingsløsninger som Stripe.

Fra 14.september 2019 trer nye krav til kortbetalinger i kraft, kalt Strong Customer Autentication (SCA). Reglene om SCA er en del av EU-direktivet PSD2 som også gjelder i Norge. Formålet er å minske risikoen for svindel ved digitale betalingstransaksjoner, og det er jo bra.

Nå er det viktig å ikke la sikkerhetskravene ødelegge konverteringene unødvendig. I Norge blir det opp til hver bank når de krever SCA. Det kan bety at få er i gang fra september, men også at i løpet av kort tid kan alle banker kreve dette. 

Hva er det vi frykter? Jo, rett og slett at frafallsprosent vil øke, og at vi skal miste de faste giverne på månedlige kortbelastning. At flere steg vil føre til at giverne blir mer påvirket av det rasjonelle enn det emosjonelle.

For et par år siden ble en liknende endring gjort i India, og konverteringen på nettbetalinger (ikke bare gaver, men generelt) falt med 20%. I Norge anno 2019 tror jeg ikke problemet blir så stort. Nordisk direktør for betalingsleverandøren Stripe, Erik Olofsson, har uttalt at de tror fallet kan ligge på rundt 10% i begynnelsen. Ikke avskrekkende tall, men likevel tankevekkende.

Vi kjenner jo til frafallsprosenten i AvtaleGiro- signering med BankID. Det har vært en av grunnene til at mange organisasjoner har lent seg mot betalingsløsninger som Stripe. Fordelen med å bare legge inn kortnummer, utløpsdato og CVC, og så er alt på plass. Men nå er det altså ikke lenger noen hull å gjemme seg i, som Karius og Baktus ville sagt.

Likevel tror jeg ikke de nye SCA-kravene blir kritiske for norsk fundraising fremover. Ola og Kari Nordmann er godt vant med BankID. 

Organisasjoner som allerede har mange giveravtaler med trekk fra bankkort må følge litt ekstra med. Nye avtaler må bekreftes med 3D Secure i oppstarten, men heldigvis ikke hver måned. Det ser ut som om abonnementer (faste givere) opprettet før 14.september ikke er omfattet av de nye kravene, og kan fortsette uten SCA til kortene utløper.  Vi krysser fingrene for det. Masseutsendelser for å hente inn kortdetaljer på nytt kan bli en kjip opplevelse.

Tre anbefalinger:

  1. Få en tekniker til å fikse kortbetalingsløsningene deres slik at dere møter de nye kravene. Gavesider, nettbutikker osv. Ha gode lenker klare til å oppdatere kortdetaljene for giveravtaler når det er nødvendig.
  2. Unngå å bli tekniske og rasjonelle i kommunikasjonen med giver. Være smarte hvis avtaler må fornyes, og bruke de samme emosjonelle krokene som vi fisket giverne inn med. Selv om dette er en teknisk sak for oss, er det å gi en emosjonell sak for giverne.
  3. Unngå å bli tatt for å være svindlere. Ikke send ut masse lenker med krav til oppdatering av detaljer hvis man ikke må. Blir dere mistenkt for svindel forsvinner i hvert fall giverne, og det blir fort medieoppslag og går ut over hele bransjen.

Så, folkens. Vær fundraiser, ikke tekniker.
Men, for all del, fiks betalingsløsningene hvis ikke CRM-leverandøren deres allerede har gjort det.

Veiledning for crowdfundingkampanjer

Etter godt samarbeid lanserer nå Crowdfundingutvalget en Veiledning for crowdfunding. Tanken er at dette skal være et hjelpeverktøy for organisasjoner som ønsker å starte en crowdfundingkampanje. Bård Berger, markedsrådgiver i FFHB, har ledet arbeidet og oppsummerer:

På vegne av Crowdfundingutvalget vil jeg takke alle som de to siste årene har bidratt med spørsmål, innspill og tilbakemeldinger til utvalgets arbeid. Bidragene har vært med på å danne grunnlag for en grundig prosess rundt utarbeidelsen av Veileder for crowdfunding, samt gjort det mulig å gjennomføre flere gode runder med revidering. Håper veilederen vil være til nytte for alle som måtte ønske å jobbe med crowdfunding i tiden fremover.

Jeg vil også benytte anledning til å takke Alice (Strømmestiftelsen), Jim (Greenpeace), Haakon (Puzzel) og Norges Innsamlingsråd for et godt samarbeid. Arbeidet har vært spennende og veldig lærerikt.

Arbeidsutvalget for crowdfunding løses nå opp og vi skal sette sammen et nytt utvalg som skal se på nye betalingsløsninger. Vi er på jakt etter tre nye utvalgsmedlemmer. Er dette noe du kunne tenkt deg? Meld din interesse til Rikke på rikke@innsamlingsradet.no. Frist 10.september.