Fundraisingrapporten – 2018

2018-12-14

Årets fundraisingrapport har undersøkt 57 ideelle organisasjoner i Norge for å kartlegge trendene og tendensene i givermarkedet.


Sosiale medier som markedsføringskanal 


Sosiale medier har blitt viktig i både markedsføring og innsamling for organisasjonene. Allikevel oppgir flere av organisasjonene at de først i 2018 har begynt å bruke Facebook til innsamling – og trenden viser at det fortsatt finnes uutnyttet potensiale for innsamling på sosiale medier.

Sammenlignet med tall fra 2011 har sosiale medier økt enormt – både som markedsføring- og innsamlingskanal.

Som markedsføringskanal er Facebook dominerende. Nær sagt alle organisasjonene (91 prosent) bruker Facebook som markedsføringskanal. Populariteten kan skyldes at det er enkelt å bruke og at organisasjonene når ut til mange mennesker – raskt og effektivt.

Sosiale medier som innsamlingskanal 
Siden 2011 har antall organisasjoner som bruker sosial medier som innsamlingskanal økt med 50 prosentpoeng. I 2011 oppga 34 prosent av de spurte at de hadde tatt i bruk sosiale medier som innsamlingskanal. Ser vi på tallene fra årets undersøkelse er det 84 prosent av respondentene som bruker Facebook som innsamlingskanal. Samtidig ser vi at ‘andre sosiale medier’ øker, og 52 prosent av respondentene bruker øvrige sosiale medier til innsamling. Ytterligere 17 prosent planlegger å ta i bruk ‘andre sosiale medier’.

Facebook er derfor den mest brukte innsamlingskanalen blant organisasjonene i undersøkelsen – etterfulgt av direktemail som brukes av 81 prosent og SMS som brukes av 71 prosent.

Populariteten til sosiale medier kommer også tydelig frem på et helt nytt område – flere og flere av organisasjonene oppgir at de jobber aktivt med å rekruttere folk som kan jobbe med digital innsamling. Ser vi begynnelsen på slutten på ansikt-til-ansikt og dør-til-dør-innsamling? Neppe. Men det er ingen tvil om at innsamling på sosiale medier har kommet for å bli.

Mest brukt – nest mest innbringende
Hvert av årene denne undersøkelsen har blitt gjennomført har direkte mail vært den mest innbringende innsamlingskanalen for organisasjonene – og det er den fortsatt. Med sine 26 prosent er det et godt ned til sosiale medier på plass nummer to med 17 prosent.

Men selv om det er hele ni prosentpoeng ned til sosiale medier, skal ikke denne kanalens vekstevne undervurderes: I løpet av to år har antallet organisasjoner som oppgir sosiale medier som mest innbringende kanal økt fra ni prosent i 2015 til 17 prosent i 2017.

Kanskje blir 2018 året der innsamling via sosiale medier virkelig vil begynne å dominere markedet?

Blir fremtidens innsamlingsaksjoner kontantløs?
Innsamling av kontanter har falt kraftig – siden forrige undersøkelse har antall som tilbyr kontanter som betalingsalternativ sunket fra 65 prosent til 50 prosent. Det er ingen grunn til at ikke trenden skal fortsette – noe som betyr at snart vil under halvparten av organisasjonene tilby kontantbetaling. Kommer fremtidens innsamlingsaksjoner blir kontantløse?

For Vipps og SMS-betaling er trendene motsatt, og disse alternative har hatt en stor økning. Ingen andre alternativer har økt like mye som Vipps de siste årene, og nå tilbyr over 90 prosent av organisasjonene betaling med Vipps. Vipps har kun noen få års fartstid på markedet – og at over 90 prosent av organisasjonene nå tilbyr dette, viser at de er villige til å adoptere nye måter for å tilgjengeliggjøring fundraising for markedet.

Grete Elgåen,

Partner, Deloitte

Den nye personopplysningsloven (GDPR) trer i kraft 20. juli

Med dette gjennomføres EUs personvernforordning (GDPR) i Norge.

Stortinget vedtok i mai en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning i Norge. Det ble i statsråd 15. juni besluttet at den nye personopplysningsloven trer i kraft samme dag som beslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen trer i kraft.

Fortsett å lese «Den nye personopplysningsloven (GDPR) trer i kraft 20. juli»

Datatilsynet om: Samtykke til nyhetsbrev og epostlister

Datatilsynet får for tiden mange spørsmål fra virksomheter om hvilke krav det nye personvernregelverket stiller til nyhetsbrev og samtykke, og fra privatpersoner om hvorfor de får så mange henvendelser om å gi samtykke. Må man ha samtykke for å sende et nyhetsbrev? Er samtykker som er gitt tidligere fremdeles gyldige?

For å kunne svare på dette, må vi se på både markedsføringsloven og personopplysningsloven.

Kilde: www.datatilsynet.no

Fortsett å lese «Datatilsynet om: Samtykke til nyhetsbrev og epostlister»

Trender og utvikling i Europa 2017

Her kommer årets undersøkelse fra European Fundrasing Association (EFA).

Her er en kort introduksjon til hva rapporten omfatter:

Rapporten oppsummerer funn fra et “desk-based” studie og en undersøkelse gjort blant EFA’s medlemmer.  Det europeiske fundraising landskapet er i hyppig endring, både med tanke på vekst i arbeidskraft og i antallet organisasjoner som driver fundraising i Europa. Fundraisingens karakter, praksis og utvikling varierer mellom de europeiske medlemmene, her spiller særlig kulturelle og økonomiske forskjeller inn. Likevel klarer rapporten å sammenfatte en bedre forståelse av hvordan sektoren endrer seg og hvordan EFA kan hjelpe profesjonen å utvikle seg videre. 

Rapporten ser på innovasjon, nye betalingskanaler, peer-to-peer plattformer og sosiale medier, og viser at fundraising fortsetter å være en dynamisk og spennende bransje. Fundraisernes markedsplass vokser og diversifiserer seg. Stadig flere organisasjoner trer til og skaper konkurranse om givernes oppmerksomhet. Dette stiller høyere krav til fundraiserne som må jobbe hardere for å skaffe midler på en måte som balanserer offentlighetens tillit og som samtidig ikke virker påtrengende. Denne tilliten er også noe bransjen som helhet må jobbe for å vedlikeholde. 

Særlig viser praktiske bekymringer seg å ha blitt framtredende hos europeiske organisasjoner, derav spesielt økende kostnader knyttet til fundraising. Lengre ned på listen finner man også bekymringer knyttet til blant annet nye GDPR reguleringer. 

 

Les mer av rapporten her: Fundraising in Europe 2017

 

 

Avslutningsrapport – Norsk frivillighet: utviklingstrender og samfunnseffekter

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har siden oppstarten i 2008 forsket på frivillig engasjement og frivillige organisasjoner i Norge. På senterets avslutningskonferanse 8. november rettet de søkelyset mot hvordan frivillig deltagelse og engasjement utvikler seg i Norge og Skandinavia, og mot frivillighetens bidrag til samfunnet.

Tema på konferansen:

  • Øker ulikheten når det gjelder deltagelse, og er ulikheten større i Norge enn ellers i Norden?
  • Hvordan bruker norske frivillige organisasjoner sosiale medier – og utgjør sosiale medier en forskjell når det gjelder folks samfunnsengasjement?
  • Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer?
  • Hvordan har finansiering og rammevilkår endret seg for frivillige og ideelle organisasjoner, og hva er konsekvensene av disse endringene?

Last ned avslutningsrapporten her

Øvrige rapporter finner du her

Med fullsatt sal i Røde Kors konferansesenter var engasjementet stort da ulike trender for frivillig deltakelse ble presentert. At frivillig deltakelse er i endring har vi sett tendenser på en stund, og nå ble dette ytterligere identifisert gjennom ulike studier. Sosialt engasjement er oftere styrt av interesse og spesielle hendelser enn varig tilknytning til enkelte tradisjonelle organisasjoner, i tillegg viser det seg at arenaene for deltakelse i stadig større grad er å finne via sosiale medier.

Det ble presentert hvilken rolle digitale medier spiller for frivilligheten, og tar debatten om hva finansiering og rammevilkår innebærer for frivillige og ideelle organisasjoners aktiviteter og utvikling.

Deltakelse defineres ofte som fysiske deltakelse eller bidrag gjennom ulike innsamlingskampanjer og crowdfunding via sosiale medier. Private bidrag har de siste årene vist seg som stadig viktigere inntektsgrunnlag for organisasjonenes aktivitetsutøvelse enn tidligere økonomiske bidrag, som f.eks. via lotteriinntekter.