Slik søker du TV-aksjonen

Informasjon om søknad til TV-aksjonen i NRK for 2020:

Søknadsfristen for å søke om å bli tildelt TV-aksjonen i NRK for 2020 er tirsdag 30. april 2019. Vil du ha mer informasjon – meld deg på medlemsmøtet

Last ned: Søknadsskjema TV-aksjonen i NRK 2020

Søknaden sendes elektronisk på formelt søknadsskjema med nødvendige vedlegg beskrevet nedenfor (alt i pdf-format) til rådssekretær Erik Skarrud, e-post: erik.skarrud@nrk.no.

Krav til søknaden:

  • Prosjektbeskrivelse:
    • I tillegg til utfylt søknadsskjema (se vedlegg) skal det leveres et pdf-vedlegg i fritekst som beskriver søker, formålet og prosjektplan mer utfyllende. Dette skal være på maks 10 sider (eks forside) med skrifttype Calibri, skriftstørrelse 11, enkel linjeavstand og 2 cm marg. Vedlegget kan inneholde både tekst, bilder og illustrasjoner.
  • Årsrapporter:
    • Årsrapporter for siste to år inkludert revisors beretning skal legges ved søknaden (pdf).
  • Kontrollrutiner:
    • Vedlegg med dokumentasjon av søkers kontrollrutiner som årsrapport, revisor, interne rutiner, innsamlingskontrollen etc (pdf).
  • Signatur:
    • Søknad skal være signert av daglig leder eller styreleder.

Hva ser innsamlingsrådet etter i vurderingen av søknadene?

  • Det må være et klart behov for formålet.
  • Formålet må skape giverglede og engasjement i befolkningen.
  • Formålet må være bærekraftig og skape varige resultater
  • Organisasjonen må være etisk bevisst. Den må ikke være involvert i virksomhet som omfatter barnearbeid, menneskehandel, korrupsjon, skader på klima og miljø eller annen virksomhet som kan skade TV-aksjonens omdømme
  • Søknaden må være fokusert, konkret, seriøs, troverdig, godt dokumentert og gjennomarbeidet
  • Organisasjonen må sannsynliggjøre hvordan den økonomisk og administrativt har eller skal etablere et apparat som kan håndtere et prosjekt i størrelsesorden 200 – 250 mill. kr.
  • Rådet vektlegger særlig den faglige kvaliteten i prosjektet, at det er realistisk og gjennomførbar, at det har klare og målbare resultater, og det må kunne vise til et periodisert budsjett over maks fem år. Rådet legger ikke vekt på ideer til TV-sendingen.
  • Organisasjonen må beskrive hvordan den vil videreføre og bruke kompetansen i sekretariatet til TV-aksjonen.
  • Rådet vektlegger at TV-aksjonen har variasjon i sjangerbredde, at den har en fordeling mellom nasjonale og internasjonale formål og at den setter søkelys på humanitære formål utover å være en pengeinnsamling.
  • Erfaring fra de senere år viser at det kan være lettere å organisere et formål med færre og større prosjekter enn mange små
  • Organisasjonen må være medlem av Innsamlingskontrollen.
  • Innsamlingsrådet viser til retningslinjene for TV-aksjonen for utfyllende informasjon.
  • NB! Det kommer et standardisert budsjett for gjennomføringen av selve innsamlingsaksjonen. Søker kan derfor se bort fra eget aksjonsbudsjett med mindre det er planer ut over standard budsjett. Dette beskrives i så fall i eget punkt i søknadsskjemaet.

Se også: Retningslinjer for TV-aksjonen i NRK

Nærmere opplysninger i forbindelse med søknaden kan fås hos rådssekretær Erik Skarrud, telefon 95 07 741 4 eller e-posterik.skarrud@nrk.no.

Kilde: NRK

Fundraisingrapporten – 2018

2018-12-14

Årets fundraisingrapport har undersøkt 57 ideelle organisasjoner i Norge for å kartlegge trendene og tendensene i givermarkedet.


Sosiale medier som markedsføringskanal 


Sosiale medier har blitt viktig i både markedsføring og innsamling for organisasjonene. Allikevel oppgir flere av organisasjonene at de først i 2018 har begynt å bruke Facebook til innsamling – og trenden viser at det fortsatt finnes uutnyttet potensiale for innsamling på sosiale medier.

Sammenlignet med tall fra 2011 har sosiale medier økt enormt – både som markedsføring- og innsamlingskanal.

Som markedsføringskanal er Facebook dominerende. Nær sagt alle organisasjonene (91 prosent) bruker Facebook som markedsføringskanal. Populariteten kan skyldes at det er enkelt å bruke og at organisasjonene når ut til mange mennesker – raskt og effektivt.

Sosiale medier som innsamlingskanal 
Siden 2011 har antall organisasjoner som bruker sosial medier som innsamlingskanal økt med 50 prosentpoeng. I 2011 oppga 34 prosent av de spurte at de hadde tatt i bruk sosiale medier som innsamlingskanal. Ser vi på tallene fra årets undersøkelse er det 84 prosent av respondentene som bruker Facebook som innsamlingskanal. Samtidig ser vi at ‘andre sosiale medier’ øker, og 52 prosent av respondentene bruker øvrige sosiale medier til innsamling. Ytterligere 17 prosent planlegger å ta i bruk ‘andre sosiale medier’.

Facebook er derfor den mest brukte innsamlingskanalen blant organisasjonene i undersøkelsen – etterfulgt av direktemail som brukes av 81 prosent og SMS som brukes av 71 prosent.

Populariteten til sosiale medier kommer også tydelig frem på et helt nytt område – flere og flere av organisasjonene oppgir at de jobber aktivt med å rekruttere folk som kan jobbe med digital innsamling. Ser vi begynnelsen på slutten på ansikt-til-ansikt og dør-til-dør-innsamling? Neppe. Men det er ingen tvil om at innsamling på sosiale medier har kommet for å bli.

Mest brukt – nest mest innbringende
Hvert av årene denne undersøkelsen har blitt gjennomført har direkte mail vært den mest innbringende innsamlingskanalen for organisasjonene – og det er den fortsatt. Med sine 26 prosent er det et godt ned til sosiale medier på plass nummer to med 17 prosent.

Men selv om det er hele ni prosentpoeng ned til sosiale medier, skal ikke denne kanalens vekstevne undervurderes: I løpet av to år har antallet organisasjoner som oppgir sosiale medier som mest innbringende kanal økt fra ni prosent i 2015 til 17 prosent i 2017.

Kanskje blir 2018 året der innsamling via sosiale medier virkelig vil begynne å dominere markedet?

Blir fremtidens innsamlingsaksjoner kontantløs?
Innsamling av kontanter har falt kraftig – siden forrige undersøkelse har antall som tilbyr kontanter som betalingsalternativ sunket fra 65 prosent til 50 prosent. Det er ingen grunn til at ikke trenden skal fortsette – noe som betyr at snart vil under halvparten av organisasjonene tilby kontantbetaling. Kommer fremtidens innsamlingsaksjoner blir kontantløse?

For Vipps og SMS-betaling er trendene motsatt, og disse alternative har hatt en stor økning. Ingen andre alternativer har økt like mye som Vipps de siste årene, og nå tilbyr over 90 prosent av organisasjonene betaling med Vipps. Vipps har kun noen få års fartstid på markedet – og at over 90 prosent av organisasjonene nå tilbyr dette, viser at de er villige til å adoptere nye måter for å tilgjengeliggjøring fundraising for markedet.

Grete Elgåen,

Partner, Deloitte

Kurs i ny bransjenorm( inkl GDPR) og etiske retningslinjer

Hvordan skal vi sikre at alle ansatte med behov for kunnskap om markedsføringsloven, etiske retningslinjer og nye regler for personvern har nok kunnskap?

Arbeidsutvalgene som i 2017 og 2018 har jobbet med revidering av innholdet i Bransjenormen har bidratt til innholdet i vår nye E-læringsplattform. På denne plattformen kan du og dine kollegaer finne svar på det dere måtte lure på. Usikker du på regler rundt samtykke? Klikk på ikonet som heter samtykke. Lurer du på eksisterende kundeforhold? Klikk på ikonet som viser til reglene rundt dette.

Fortsett å lese «Kurs i ny bransjenorm( inkl GDPR) og etiske retningslinjer»

Den nye personopplysningsloven (GDPR) trer i kraft 20. juli

Med dette gjennomføres EUs personvernforordning (GDPR) i Norge.

Stortinget vedtok i mai en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning i Norge. Det ble i statsråd 15. juni besluttet at den nye personopplysningsloven trer i kraft samme dag som beslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen trer i kraft.

Fortsett å lese «Den nye personopplysningsloven (GDPR) trer i kraft 20. juli»

Datatilsynet om: Samtykke til nyhetsbrev og epostlister

Datatilsynet får for tiden mange spørsmål fra virksomheter om hvilke krav det nye personvernregelverket stiller til nyhetsbrev og samtykke, og fra privatpersoner om hvorfor de får så mange henvendelser om å gi samtykke. Må man ha samtykke for å sende et nyhetsbrev? Er samtykker som er gitt tidligere fremdeles gyldige?

For å kunne svare på dette, må vi se på både markedsføringsloven og personopplysningsloven.

Kilde: www.datatilsynet.no

Fortsett å lese «Datatilsynet om: Samtykke til nyhetsbrev og epostlister»