Velkommen til handlingens tiår

Tekst av Gunn Inger Røkke Ruud, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp og leder for næringslivutvalget.

Foto privat.

Vi har gått inn i et nytt tiår. Nå gjenstår kun ti år før FNs bærekraftsmål skal nås. Betegnelsen Handlingens tiår ble lansert av FNs generalsekretær António Guterres under FNs generalforsamling i januar. En ambisiøs og global kampanje er sparket i gang for å oppnå dem. Kampanjen vil kreve tiltak på tre ulike plan; globale tiltak for å nå bærekraftsmålene, lokale tiltak for å sikre nødvendige endringer og grasrot-tiltak for å skape en sterk bevegelse som presser gjennom de nødvendige tiltakene. Budskapet er at vi må gjøre mer og diskutere mindre!

For å nå bærekraftsmålene må vi samarbeide, mobilisere, involvere og skalere. Nettopp derfor er det så viktig med samarbeid mellom sivilsamfunn og næringslivet. Dette er en forutsetning for å lykkes innen 2030.

«You can’t manage what you don’t measure»

Handel, import og eksport utgjør hele 70 prosent av vår BNP. Derfor påvirkes det norske samfunnet av verden utenfor våre egne grenser. Internasjonaliseringen har vært banebrytende for bedrifters vekst, og har samtidig ført til en forventning om at bedrifter tar medansvar for å løse globale utfordringer. Bedriftene på sin side er opptatt av et godt omdømme. Derfor er dette en svært viktig motivasjonsfaktor bak det å ta samfunnsansvar.

99,5 % av alle norske bedrifter har under 100 ansatte. Dessverre ble krav til rapportering om samfunnsansvar fjernet fra regnskapsloven i 2018 for små selskaper. Dette svekker norske bedrifters fokus på, og bevissthet rundt, disse temaene. Mindre bedrifter har til dels en litt mer gammeldags holdning til dette ansvaret, og mener i større grad at det å ta samfunnsansvar vil gå på bekostning av profitten til bedriften. 

Regnskapsloven pålegger fremdeles alle store bedrifter å dokumentere sitt samfunnsansvar. Samarbeidet mellom sivilsamfunnet og næringslivet har derfor vært preget av privat sektors krav om å synliggjøre at de tar samfunnsansvar. Mange fokuserer ofte på risikoreduserende tiltak for virksomheten. Begrepet bærekraftsvask (SDG-wash) har dukket opp som et resultat av dette. Det rapporteres på initiativer hvor det skrytes av et resultat av en bærekraftstrategi, mens det i realiteten er heldige biprodukter av kostnadsparende tiltak.

Veldedige aktiviteter måles ut fra antall timer eller hvor mye penger bedriften har bidratt med. I stedet burde man i større grad vurdere denne type samarbeid ut fra effektmålinger og i hvilken grad samfunnsansvaret har påvirket bærekraftsmålene.

Likevel har CSR i større grad blitt et utdatert begrep, og flere bedrifter ønsker å bruke samfunnsansvar som et strategisk verktøy for innovasjon og for å skape nye verdier. Mange mener at samfunnsansvar kommer til å bli fremtidens viktigste drivkraft for vekst og konkurransefortrinn i verdensøkonomien. Ved hjelp av sin innovasjonskraft og gjennom miljøeffektive tiltak kan næringslivet ta en rolle som pådrivere for en bærekraftig utvikling. Vi som jobber i organisasjoner må gjøre oss relevante i dette arbeidet, og synliggjøre vårt viktige bidrag i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene.

Norske myndigheter peker på behovet for kapital og kunnskap for å løse felles utfordringer og oppfordrer norske bedrifter til å delta i slike strategiske partnerskap med organisasjonene. Samarbeid bidrar til engasjement, nye måter å jobbe på og kan bidra til økt kompetanse. Utfordringen er at stadig flere større aktører etablerer seg i markeder og utvikler egne CSR tiltak. Dette arbeidet har tradisjonelt sett vært ivaretatt av bistandsbransjen.

Organisasjoners kompetanse, og engasjement, burde være et unikt konkurransefortrinn. Vår oppgave blir å vise at vi fremdeles er relevante. Ved å dra nytte av partnernes respektive kunnskap, ekspertise og posisjon utvikles nyskapende løsninger på noen av verdens viktigste utfordringer.

Håpet fra de unge

Kanskje ligger bransjens håp hos de unge. Gretas kjente og følelsesladede tale til FNs klimakonferanse i New York i 2019 hvor hun skjelte ut verdens ledere er et eksempel på dette. Når lederne ikke er ambisiøse nok, er ikke dagens unge redd for å si fra. Raskere endringer, digitalisering, AI og menneskeskapte utfordringer preger samfunnet. Generasjon Y er på vei ut i arbeidslivet og de kalles også generasjon WHY – de stiller gjerne spørsmål ved etablerte sannheter og strategier. De utfordrer bedriftene på verdispørsmål, formål og målsetninger. Dagens unge har mer enn tidligere et tydelig ønsker om å bidra i verden.

På mange måter er vår bransje derfor mer relevant enn noen gang. Kravet til en framtidig arbeidsgiver er tydelig, og næringslivet går lengre i med sin «employer branding» for å tiltrekke seg de gode hodene. God lønn er ikke lenger nok. Å ta samfunnsansvar har blitt en viktig forutsetning for forretningsdriften. Klarer vi å fange interessen til denne generasjonen kan det gi oss spennende muligheter i samarbeidet mellom privat sektor og organisasjoner.

Endrede betingelser

Samarbeid på tvers av sektorene utfordrer også betingelsene våre. Tidligere har mange organisasjoner vurdert samarbeid med næringslivet som irrelevant og vanskelig å håndtere. Dette blir vi utfordret på nå.

I januar valgte Norad å slå sammen avdeling for sivilt samfunn og seksjon for næringsutvikling og vil se på de ulike tilskuddsordningene i sammenheng. Blant annet kommer det en ny utlysning på strategiske partnerskap om næringsutvikling våren 2020, der de oppfordrer til samarbeid mellom aktører fra privat næringsliv og sivilsamfunnet. Behovet for nye jobber i Afrika gjør at jobbskaping blir en tydeligere satsing fremover. Kompetansen fra næringslivet framheves, men her er lokalkunnskapen til oss sivilsamfunnsorganisasjoner uvurderlig. Ønske om bidrag fra næringslivet er stort, og Norad har hatt tilskuddsordninger for støtte til strategiske samarbeid og næringsutvikling. Det er en spennende utvikling hvor Norads går bort fra tradisjonell finansiering av bistandsarbeid til å initiere til en felles innsats for strategiske og langsiktige investeringer i nye markeder.

I wish I´d thought of that!

I Wish I’d Thought Of That (IWITOT) kommer til Fundraisingkonferansen 10. september , og vi vil ha deg på scenen!

Du har kanskje hørt om det internasjonale fenomenet IWITOT. Hver foredragsholder har syv minutter på seg til å forklare én idé og hvorfor de liker den. Tvisten: Det kan ikke være din egen idé. IWITOT er konseptet som feirer innovasjon og gode ideer i fundraising, og der alle snakker om noen andre enn seg selv.

Har du sett en god fundraisingidé, en smart kampanje eller noe innovativt, som du skulle ønske at det var du som hadde kommet på? Vil du bruke sju minutter til å snakke om det på Fundraisingkonferansen? Send en epost til beate@bbold.no og fortell kort hva ideen er, så kanskje du får holde en av de seks miniforedragene på årets Fundraisingkonferanse i september. Hvis du er en ny foredragsholder, tilbyr vi mentoring og hjelp til å bygge foredraget ditt i forkant – dette er en utmerket anledning til å prøve seg litt på scenen i en morsom og ufarlig setting. 

Hold av 10. september fot årets begivenhet!

Bli kjent med Dialog Norge!

Terje Schea. Foto: privat

Lurt litt på dette med telemarketing og SMS-tjenester? Det kan Dialog Norge hjelpe deg med! Dialog Norge er et av våre nyeste leverandørmedlemmer. Les vårt intervju med daglig leder Terje Schea og bli kjent med hva Dialog Norge kan gjøre for organisasjoner.

PS! Onsdag 27. november holder Dialog Norge frokostseminar på Sentralen om leadsgenerering.

1.Først, kan du si litt om hva dere arbeider med?

I Dialog Norge hjelper vi norske organisasjoner med å øke inntektene fra egne givere, styrke relasjonen med de, samt å skaffe nye lønnsomme og lojale givere. Dette gjør vi gjennom lojalitetsamtaler og leadsgenereringsaktiviteter. Vi jobber i hovedsak innenfor to kanaler. Det er TM (telemarketing) og SMS. Vi begynner å nærme oss 20 ansatte og vi har eksistert siden 2010. 

2.Hvilke tjenester tilbyr dere som medlemsorganisasjonene kan ha nytte av?        

Leadsgenering: Gjennom våre leadsgeneringsaktiviteter hjelper vi organisasjoner med å skaffe seg nye, gode givere til en så lav kostnad som mulig. Dette handler om å utvikle en effektiv prosess hvor vi ofte kombinerer kanaler som Facebook, TM og SMS (Gullrekka) for å oppnå best mulig resultat. Vi samarbeider ofte med Profundo på dette. Kristin Tobiassen og jeg skal ha et frokostmøte om dette den 27. November på Sentralen. Her tror jeg det fortsatt er noen plasser igjen, så til de som synes dette er interessant, kom innom:)

Lojalitetsamtaler: Dialog har fokus på å identifisere tidspunkter i giversyklusen hvor det er lønnsomt å kommunisere med giveren og hvor telemarking er den mest effektive kanalen å kommunisere gjennom, enten alene eller integrert med andre kanaler, ofte SMS. Vi har definert syv samtaletyper basert på hvor i giverreisen giverne befinner seg. 

aptXact: Dette er en automatisert TM-løsning hvor de syv samtaletypene leveres som egne moduler. Vi leverer denne løsningen i samarbeid med Profundo. Her genereres kontinuerlige ringelister basert på respons og trackinganalyser. Videre får man som organisasjon automatiserte frontend- og backendrapporter over tid. De to viktigste fordelene for våre kunder er at man sparer tid på forberedelser til og oppfølging av kampanjer og at inntektene øker fordi man kan løfte blikket å ha mer fokus på å kvalitetsikre kampanjen fordi det er mindre behov for manuelt arbeid.         

3. Hvorfor er et medlemskap i Norges Innsamlingsråd aktuelt for dere?

Det er flere grunner til det: Vårt hovedfokus er fundraising og vi ser på et medlemskap i Innsamlingsrådet som en ypperlig mulighet for oss å bli mer synlig i dette markedet. Samtidig ønsker vi å støtte arbeidet som Innsamlingsrådet gjør. Etter vårt syn har dere gjort en svært god jobb de siste årene med å løfte kompetansenivået i bransjen og med å bygge relasjoner mellom aktørene som operer i bransjen. Dere har også klart å synligjøre bransjen overfor eksterne aktører som f.eks offentlige instanser.  Dette mener vi er viktig og verdt å støtte. 

4.Hva ønsker dere å få ut av medlemskapet? 
Som nevnte tildigere ønsker å komme i kontakt med de organisasjonene som jobber med fundraising. Vi ønsker også å slå et slag for telemarketing-kanalen. Ikke alle føler seg like komfortable med å bruke den. Mange av de kundene vi har i dag, hadde ikke brukt telemarketing før, eller de hadde hatt noen dårlige opplevelser med TM og derfor valgt å ikke bruke den. Det er en sterk kanal og brukt og riktig er den svært effektiv. Vi mener at vi ved å være et mindre telemarketingbyrå kan holde bedre fokus på den gode samtalen. Hver enkelt telefonsamtale er viktig og dette er noe vi kvalitetssikrer daglig. Alle givere skal bli behandlet individuelt og vi er opptatt av den enkeltes giverreise. Vi bygger broer, videreformidler, lytter og informerer slik at dere som organisasjon blir bedre kjent med giverne deres.

Til slutt vil jeg si: “Vi er takknemlige for at vi får lov til å være med på å redde verden sammen med organisasjonene.” løpet av et år så gjennomfører vi større eller mindre kampanjer for mer enn 20 organisasjoner, alle gjør fantastisk arbeid på hver sine felt og det er utrolig inspirerende for oss å være med på dette. “Alle har behov for å gjøre en forskjell, det har vi også”

Spleis er nytt leverandørmedlem – velkommen!

Vi ønsker Spleis velkommen som nytt leverandørmedlem i Norges Innsamlingsråd. Spleis er en folkefinaniseringsplattform som organisasjoner enkelt kan ta i bruk i sitt innsamlingsarbeid. Les vårt intervju med daglig leder, Bjørn Kjetil Hellestræ.

Først, kan du si litt om hva dere arbeider med?

Spleis er en raskt voksende folkefinansieringstjeneste i Norge som brukes av privatpersoner, lag og foreninger og store hjelpeorganisasjoner. 

Målet vårt med Spleis er å gjøre det så lett som mulig for så mange som mulig å lykkes med å samle inn penger til gode og fine formål.

Hvilke tjenester tilbyr dere som medlemsorganisasjonene kan ha nytte av?

Vi er et team på 12 personer som jobber dag og natt for å gjøre det lett å samle inn penger, slik at prosjekter og drømmer blir realisert. Spleis brukes av flere og flere, og vi vokser raskt 🚀

Kundedata vet vi er viktig for store organisasjoner. Spleis har derfor utviklet en løsning som etterspør kundedata fra alle givere til organisasjoner som ønsker det. 

Hvorfor er et medlemskap i Norges Innsamlingsråd aktuelt for dere?

Vi utvikler Spleis med to store ører og er derfor veldig opptatt av å være i dialog med de som skal bruke vår tjeneste. Slik sett tror vi at et medlemskap vil gi oss nyttig innspill som vil gjøre det enda lettere for store organisasjoner å lykkes med å samle inn penger.

Hva ønsker dere å få ut av medlemskapet?

Vi er alltid på jakt etter nye samarbeidspartnere som kan gjøre oss bedre 😊

TV-aksjonen er nytt medlem – velkommen!

Rett før sommeren kom TV-aksjonen inn som selvstendig medlem i Norges Innsamlingsråd. Vibecke Østby har vært med på TV-aksjonen siden 2011 og vært aksjonsleder siden 2016.

Først, kan du fortelle litt om TV-aksjonen?

Det er jo mitt favorittema, hvor lang tid har du? NRK eier TV-aksjonen, og NRKs innsamlingsråd tildeler TV-aksjonen på bakgrunn av søknad fra organisasjonene. TV-aksjonen NRK er verdens største dugnad, og innsamlingsaksjon, målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkningen. 7 000 fantastiske frivillige over hele landet jobber for å mobilisere 100 000 bøssebærere, og organisere TV-aksjonen lokalt. Målet er at alle husstander i Norge skal få besøk av en bøssebærer den 20 oktober. Det lokale engasjementet er noe av det som gjør TV-aksjonen helt unik.  TV-aksjonen har vært arrangert hvert år siden 1974, og har gitt livsviktig hjelp til millioner av mennesker. Totalt har TV-aksjonen samlet inn rundt ni milliarder kroner.

Hvordan er det å jobbe med ny oppdragsgiver hvert år?

TV-aksjonen koordineres av et sekretariat, som ansettes av årets utvalgte organisasjon.  Sekretariatet leder aksjonen i samarbeid med organisasjonen og ansetter fylkeskasjonledere i fylke. Sekretariat består av 12 personer og et fylkesapparat som på høsten blir hele 31 personer. Sammen med de øvrige ansatte i organisasjonen og TV-aksjonens fylkesapparat bygges årets TV-aksjon.

Vi blir jo godt kjent med organisasjonene og får lov til å se de forskjellige kulturene. Noen har mange frivillige og andre har få. Vi har jobbet med mange og man får et varmt hjerte for alle saker. Og etter et år sammen er det hvert år trist å ta farvel med hyggelige kolleger.

Hva er suksesskriteriene ved innsamlingsarbeidet til TV-aksjonen?

Suksessen er å få 100 000 personer til å sette av to timer til å banke på alle 2,3 millioner dører i Norge slik at alle får muligheten til å bli med på dugnaden. Pengene som samles inn på bøssene fra privatpersoner er det største bidraget til TV-aksjonen. Skal vi nå målet om full bøssebærerdekning må det mye god organisering og godt tilrettelagte verktøykasser til slik at de 7000 frivillige engasjeres til å gjøre en innsats for å engasjere sitt nærmiljø. Det frivillige apparatet organiseres i 650 komiteer på fylkes- og kommunenivå.

Hvilke utfordringer møter dere på?

Vi ser stor økning i antall innsamlinger som skaper en viss reservasjon hos publikum. TV-aksjonen er en aksjon som går på rundgang mellom organisasjonene og er en nasjonaldugnad som vi inviterer hele Norge til å delta på. Mange organisasjoner stiller seg solidariske med den organisasjonen som til en hver tid har aksjonen og bidrar med hjelp og støtte og bistand lokalt. Det ble inngått en «gentlemens agreement» mellom de store organisasjonene om en fredningstid i ukene rundt TVA. Mange organisasjoner flinke og overholder denne, men dessverre ikke alle. Publikum er flinke til å følge med og melder når de tror de har hatt en falsk bøssebører på døra eller møtt noen på gaten. Det forventes at det er TV-aksjonen som har innsamling i oktober og dermed oppfattes andre innsamlinger som en falske innssamlinger.

Hvilke endringer har du sett i innsamlingsmarkedet de siste tre årene?

Digitale betalingsmåter er en av de største endringene, her henger vi med takket være gode samarbeidspartnere som Vipps og Spleis. Endringer gir også gode muligheter.

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi er veldig fornøyde med at vi endelig har blitt selvstendige medlemmer hos Innsamlingsrådet. Det er viktig for oss å få direkte kontakt og informasjon om det som skjer i innsamlingsnorge. Det er gode samlinger som dere arrangerer og vi er glade for å holde oss oppdatert i bransjen. Det er et fint sted å møte kolleger, og vi er med på introduksjonskursene og får fortelle om TV-aksjonen (noe vi elsker). I tillegg er dere som jobber der skikkelig posistive og bra folk å ha i ryggen!

Velkommen til Norsk Luthersk Misjonssamband!

Grete Haukelid. Foto: Torgeir Henden

Velkommen til Norsk Luthersk Misjonssamband! Markeds- og innsamlingsleder i organisasjonen, Grete Haukelid, svarer på hvordan de arbeider med innsamling og hva NLM ønsker ut av et medlemskap hos oss.

Først, kan du fortelle litt om Norsk Luthersk Misjonssamband?

Norsk Luthersk Misjonssamband er en misjonsorganisasjon som startet i 1891, da under navnet Kinamisjonsforbundet. Som navnet tilsier startet NLM sitt arbeid i Kina, men måtte forlate landet etter 2. verdenskrig. Da endret både arbeidet og navnet seg, og i dag er Norsk Luthersk Misjonssamband en av Europas største misjonsorganisasjoner. NLM har både bistands- og misjonsarbeid i omtrent 15 land i Asia, Afrika og Sør-Amerika og omkring 120 utsendinger (feltarbeidere som er sendt ut fra NLM). Hvert år samler vi inn omtrent 130 millioner kroner.

Norsk Luthersk Misjonssamband er opptatt av at alle skal få mulighet til reell religionsfriheten og drivkraften vår er å formidle den kristne tro. I tillegg er NLM opptatt å se hele mennesket, og vi tror at vi som kristne også har et kall til å bedre menneskers oppvekstvillkår og livskvalitet.

Gjennom arbeidet har flere kvinner i Etiopia fått en trygg fødsel, barn i Sør-Amerika har lært å sette egne grenser og familier i Indonesia har fått opplæring i ernæring og helse, for å nevne noe. NLM driver også et stort arbeid i Norge: Gjenbruksbutikker, menighetsarbeid, frivilligsentral, skoler, leirsteder og barnehager.

Hvordan jobber dere med inntektsskapende arbeid?

Norsk Luthersk Misjonssamband har en stor grasrot, og alle engasjerte i organisasjonen bidrar til å skape engasjement, tillit og lojalitet til arbeidet. Dette igjen fører til giverglede. Det største inntektsskapende arbeidet gjøres derfor lokalt (av ansatte eller frivillige), og sentralt blir oppgaven å støtte og legge til rette for dette arbeidet.

Gjennom forsamlingene (menighetene) våre, blir det hvert år samlet inn over 30 millioner kroner til arbeidet gjennom kollekt. I tillegg blir det arrangert basarer og julemesser på mange bedehus som genererer flere millioner kroner til arbeidet. 

De høyeste gavetallene kommer fra fast givertjeneste. Vi bruker medarbeidere, egne kanaler og ulike vervetiltak for å fremme fast givertjeneste. I tillegg har vi noen mindre kampanjer i løpet av året og DM-utsendelser som gir god respons og som er viktig inntektskilde og et omdømmebyggende tiltak.

Hva er de største utfordringene med dette arbeidet?

De største utfordringene med det inntektskapende arbeidet er det å både skulle skape en helhet i alt som blir fortalt og formidlet, samtidig som vi ønsker at arbeidet skal drives lokalt i Norge og på bedehusene/forsamlingene. I tillegg har vi noe å gå på hva gjelder oppfølging av giverne våre, og vi ønsker å fremover bli bedre på bruk av databasen vår.

I en organisasjon som NLM, der det å gi tradisjonelt er tenkt på som en plikt vi som kristne har, så kan det noen ganger også være en utfordring å profesjonalisere innsamlingsarbeidet og formidle at innsamlingskommunikasjon er viktig. 

Hva tror du giverne tenker om inntektsarbeidet til organisasjonen?

Jeg tror det er ulike meninger om hvordan vi driver innsamling/inntektsarbeidet internt i NLM. Noen mener vi er for offensive, noen mener vi er for passive, noen mener vi oftest snakker om bistandsprosjekter, mens andre mener at vi burde løftet frem bistandsarbeidet enda mer, andre kunne ønske mer forkynnelse (taler på bedehus) som sier noe om vårt kall og ansvar for å gi.

Mange av våre givere opplever nok et stort eierskap til organisasjonen og kan selv være med å påvirke arbeidet, noe som jeg også tror gjør at tiltak som skaper inntekter, ses på som en nødvendighet og noe mange ønsker å møte med stor åpenhet. 

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi ønsker å få mer faglig input, og tror medlemskapet i Norges Innsamlingsråd kan gi oss dette. Å være oppdatert på bransjen, på trender, lover og regler, er viktig for å skape tillit til NLM. Det er også nyttig å knytte kontakter med andre lignende organisasjoner og å kunne drøfte utfordringer med andre.