Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon, som vi er veldig glade for å ha med som nytt medlem. I den forbindelse har vi tatt en prat med generalsekretær Grete Herlofson.

 

Fortell oss litt om Norske Kvinners Sanitetsforening?

– Med over 41.000 medlemmer og 650 lokalforeninger jobber Sanitetskvinnene for gode og  inkluderende lokalsamfunn med særlig fokus på kvinners helse og livsvilkår. Vi jobber for et likestilt samfunn og våre prioriterte innsatsområder er arbeidet med vold mot kvinner, inkludering av minoritetskvinner og unge jenters psykiske helse. Vi er en betydelig forsknings-aktør som hvert år bevilger om lag 25 millioner til ulike forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og tette kunnskapshull. Store deler av midlene som deles ut er samlet inn av lokalforeningene gjennom ulike inntektsskapende aktiviteter som salg av fastelavnsris, maiblomsten, basarer, loppemarked etc. I tillegg eier og driver sanitetskvinnene i overkant av 30 helse- og sosialvirksomheter som spesialistsykehus, psykiatriske institusjoner, barnevernsinstitusjoner, sykehjem, barnehager etc. Samlet har virksomhetene om lag 2000 ansatte.

Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert av Fredrikke Marie Qvam i 1896, og er en av Norges eldste frivillige organisasjoner. NKS har vært og er fortsatt en viktig aktør i bygging og videreutvikling av Norge som velferdssamfunn. Sanitetskvinnene etablerte sykepleierutdanning, tuberkulosesykehus, helsestasjoner for barn og unge og mange andre viktige samfunnsinstitusjoner som var og er veldig viktige for folkehelsen i Norge.

Sanitetskvinnene etablerte også en søsterorganisasjon i Etiopia i 2011. Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE) jobber i dag med folkehelseutfordringer i Etiopia på samme måte som NKS gjorde i oppstarten for over 120 år siden.

 

Hvordan jobber dere med inntektsskapende arbeid?

Per i dag jobber vi på tre måter. Lokalforeningene driver med forskjellige former for innsamling, for eksempel salg av fastelavnsris, og gir fra dette til våre fond. Det siste året har vi startet med å ha en giro med et øremerket formål i vårt medlemsblad. Det tredje er at vi i større katastrofer og akutte situasjoner utfordrer våre lokalforeninger til å gi. Under flyktningkrisen har vi for eksempel sendt grupper med frivillige til Lesvos. Vi får også gaver til vår søsterforening i Etiopia.

 

Hva håper dere å få ut av medlemskapet i Norges Innsamlingsråd?

Vi ønsker mer kompetanse om nye teknologiske innsamlingsmetoder og kunnskap om testamentariske gaver. Vi har også lyst på mer informasjon og råd om GDPR og andre spørsmål som er relatert til “vår bransje”. Vi ønsker å opparbeide nettverk på flere nivåer – ikke bare ren innsamling.

 

Hva mener du er de største mulighetene og utfordringene i det norske innsamlingsmarkedet som helhet?

Nordmenn er veldig gode på å støtte tiltak i sine lokalsamfunn, slik vi driver. Utfordringen for innsamlingsmarkedet generelt er at det er mange aktører som kjemper om de samme kronene og at den harde konkurransen krever store investeringer, slik at mindre går til formålet.

 

Hva tror du folk tenker om din egen organisasjon med hensyn til innsamling?

Mange heier på Sanitetskvinnene. Vi er solide og har tillit. Men mange kjenner ikke til det flotte arbeidet vi driver med, så vi trenger tydeligere kommunikasjon i våre innsamlings-aktiviteter. Vi vil skape forståelse for hvem den moderne Sanitetskvinne er, og hvilke aktiviteter vi i dag driver.