– De fleste organisasjoner som er tilstede i de sosiale mediene har lykkes med å skape et engasjement om innsamling til Haiti som ikke ville vært mulig uten bruk av kanaler som Facebook, Twitter, blogg, YouTube, Flickr og MySpace, fastslår Kjell Arild Nielsen.
Bygger nettverk
Han mener mange av organisasjonene har skjønt hva som er poenget med sosiale medier
– Sosiale medier, som for eksempel Twitter og Facebook, er ypperlige til å bygge nettverk for din organisasjon og spre informasjon hyppigere enn i en normal giverdialog. De er ikke først og fremst effektive innsamlingsverktøy, sier Nielsen, og viser til Ted Hart under seminaret hans "Stop fundraising – start communication" på
ifc–konferansen i Nederland 2009.
– Sosiale Medier er gjerne en forsterker for andre kampanjer. Det er dette Ted Hart kaller "The aunt Mable affect". På godt norsk kaller vi det venners venner–effekten, og dette er unikt i forhold til andre innsamlingskanaler. Du drar nytte av nettverkets nettverk, forklarer Nielsen.
Strømmestiftelsen og Leger Uten Grenser i front
På spørsmål om hvilke organisasjoner som har vært spesielt flinke til å samle inn penger til Haiti gjennom sosiale medier, trekker Nielsen fram Strømmestiftelsen og Leger Uten Grenser.
– Disse to har informert aktivt på Facebook og Twitter om jordskjelvulykken på Haiti. Begge organisasjonene har også hatt en god dialog med sine fans og followers. Det er imidlertid vanskelig for organisasjonene å måle hvor mye som har kommet inn konkret via Twitter og Facebook, fordi disse kanalen ofte benyttes til å informere om innsamling i andre kanaler, som givertelefon, kontonummer, sier han.
Tradisjonelle kanaler vs sosiale medier
Er innsamlingen til Haiti et gjennombrudd for innsamling I sosiale medier?
– Ja, sier Nielsen, som mener det også er lettere å gjøre noe nå.
– Folk poster, tvitrer og videresender SMS om saken i langt større grad enn normalt. Det gjør det enklere å skape engasjement om saken i sosiale medier, mener Nielsen. Han har imidlertid ikke sett at innsamling gjennom sosiale medier har tatt helt av for noen av organisasjonene i Norge.
– Det er fremdeles de tradisjonelle kanalene som gir de største inntektene. Leger uten grenser klarte å samle inn over en halv million kroner fra cirka 600 givere gjennom sin Facebook–applikasjon "Julegaven som redder liv". De har totalt cirka 35 000 Facebook–tilhengere. Sammenligner man resultatet med tradisjonelle kanaler, er Facebook like kaldt som innstikkskampanjer, forklarer Nielsen.
For jordskjelvkatastrofen ble det lansert en tilsvarende applikasjon "Hjelp Haiti nå!". Der er det kommet inn cirka 70 000 kroner fra 220 givere.
Fremtidige givere blant gruppens venner
For Strømmestiftelsen sin del kommer ca 10 prosent av nettinnbetalingene til Haiti–katastrofen fra brukere på Facebook, forteller Nielsen.
– Har du, som Strømmestiftelsen, 10 000 Facebook–kontakter som viser interesse for din sak, finnes det trolig ganske mange kommende givere blant disse, påpeker han, men framholder samtidig at giro og adresserte henvendelser fortsatt er svært viktig.
– Men Facebook løsner. Vi ser en tydelig endring. Det er viktig for organisasjonen å være tidlig ute, og å ha strategien klar, oppfordrer rådgiveren.
Hvordan pleie givere fra sosiale medier?
– Hva så med de som har gitt en gave til hjelpearbeidet på Haiti, hvordan behandler man disse giverne videre?
Nielsen har en klar anbefaling.
– Ikke dytt disse nye giverne rett inn i det tradisjonelle behandlingshjulet. Disse giverne er nok sannsynligvis løsere knyttet til organisasjonen enn givere som har respondert på en vanlig DM.
"Permission marketing" er ordet Nielsen bruker for å beskrive den beste tilnæringsmåten overfor folk som gir via sosiale medier og til katastrofer.
– Ta de nye giverne gradvis inn, finn ut hva som er riktig, og framfor alt, behold de som er aktive, sier Nielsen, som mener man bør jobbe med å avdekke hvem som gir fordi det er katastrofe – og respektere det.
