Må verne om verdifull tillit

Sakene, som blant annet omhandlet organisasjonen Rainbow Care Foundation, satte søkelyset på useriøse aktører og det avisa mente var mangelfull kontroll i innsamlingsbransjen. Hvordan kan frivillige organisasjoner og andre som samler inn penger til viktige formål sikre at tilliten hos giverne styrkes? 

Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener slike medieoppslag er viktige fordi de øker folks bevissthet om at det finnes slike useriøse aktører i bransjen.

– Det er alvorlig når aktører ikke viser seg tilliten verdig og det blir uklart om innsamleren er en frivillig organisasjon eller et forretningsforetak, sier han.

Sivesind understreker likevel at undersøkelser har vist at frivillige organisasjoner generelt har høyere tillit blant folk enn kommunale og statlige myndigheter og næringslivet.

– Dette er en svært viktig tillitskapital som bør tas godt vare på. Det er denne som er grunnlaget for at folk stiller opp, sier han.

Bakgrunnen for den høye tilliten er at organisasjonene er medlemsstyrte med mulighet for direkte innflytelse. En bieffekt av oppslagene om useriøse aktører er at publikum får bedre kjenneskap til, for eksempel, arbeidet Innsamlingskontrollen gjør.

– Det er bra for organisasjonene at media stiller kritiske spørsmål og bruker den informasjonen som finnes hos Innsamlingskontrollen. Dette viser at organisasjonene skal kunne svare for seg. Åpenhet rundt økonomien er svært viktig for organisasjoner som driver med innsamling, sier Sivesind.

Leila Raustøl i Norges Innsamlingsråd minner om hvor viktig det er at organisasjonene legger vekt på å implementere bransjenormen.

– Jo bedre organisasjonene implementerer bransjenormen, jo bedre kommer vi ut av dette. Det er viktig at vi som organisasjoner i fellesskap opptrer i tråd med de lover og retningslinjer vi har. Bransjenormen sier noe om hvordan organisasjonene skal forholde seg til Personopplysningsloven og Markedsføringsloven. En god implementering av disse vil redusere negativ medieomtale, sier hun.

Forbrukerombudet tok 1.juni i fjor over tilsynet med Reservasjonsregisteret. Jurist Miriam Karlsen kan fortelle at klagene ombudet mottar først og fremst dreier seg om telefonhenvendelser.

– Det vi får inn gjelder i hovedsak at folk blir oppringt til tross for at de har lagt inn reservasjon mot telefonsalg. En litt større sak, der det er to organisasjoner som går igjen, går på at klageren har blitt oppringt og får beskjed om at han skal ha sagt ja til å gi et bidrag tidligere, sier juristen.

Hun kan fortelle om en jevn strøm av klager på telefonhenvendelser.

– Vi har sett at problemet i hovedsak ligger i at det foreligger en uenighet mellom Forbrukerombudet og innsamlingsbransjen om rekkevidden av paragraf 13 som sier at næringsdrivende som har et eksisterende kundeforhold til en person kan ta kontakt til tross for at de har registrert seg mot henvendelser, og vi er i dialog med Norges Innsamlingsråd om problemstillingen, forteller Karlsen.

Norges Blindeforbund er en av organisasjonene som bruker telefonhenvendelser mye i sitt arbeid. Leif Wien Jensen fra Blindeforbundet sitter også i arbeidsgruppa for personvern som er i dialog med Forbrukerombudet om paragraf 13 i markedsføringsloven.

– Det er viktig å sørge for at alle har gode rutiner, jeg tror det er så enkelt, sier han. Ser man at det mangler et kryss på skjermen, må det hukes av der og da. Gjør alle det tror jeg bunken ville blitt redusert til det halve. Det er viktig å ha bevissthet i organisasjonene rundt det og at man bruker ørene, hører på hva folk sier og respekterer det, sier Wien Jensen.

Børre Hagen i Innsamlingskontrollen mener det er et problem at useriøse aktører kan smitte over på troverdigheten til de seriøse.

– Det kan påvirke folks giverglede og skape inntrykk av at innsamlede midler ikke kommer frem når de som ikke har rent mel i posen har løpt rundt og samlet inn penger. Hvis en organisasjon ikke er registrert i Innsamlingsregisteret er det grunn til å være på vakt, sier Hagen. Han understreker viktigheten av at organisasjonene bidrar med å gjøre Innsamlingskontrollen og IK–merket kjent.

– Vi gjør så godt vi kan med små ressurser, men forventer drahjelp fra de organisasjonene som er registrerte hos oss.

Leila Raustøl i Norges Innsamlingsråd understreker at også de som ikke er medlem i registeret kan gjøre sitt for å bedre tilliten.

– IK–merket er et viktig signal om trygghet for giverne. Og de av våre medlemmer som av ulike grunner ikke er medlemmer av Innsamlingskontrollen må da sikre at giverne på en enkel måte for tilgang til regnskapet og at folk kjenner dem, sier hun.