Gavestrømmen etter jordskjelvet i Haiti har ennå ikke stanset, så tallene er bare foreløpige, men de viser stor innsats hos de frivillige organisasjonene og stor giverglede blant folket.
Nye giverkanaler
De viktigste kanalene pengene har kommet inn gjennom er givertelefon og bankkonto, samtidig har kulturarrangementer brakt inn en ikke ubetydelig del av summen. Organisasjonene har også fått inn penger ved å bruke mindre tradisjonelle metoder som Facebook og Twitter, og Strømmestiftelsen forteller at de med stort hell har benyttet seg av SMS.
– I Haiti–aksjonen har sosiale medier, som Facebook og Twitter, begynt å spille en viktig rolle. Det er ikke noen megakanal for direkte generering av inntekter, men en måte å spre givermulighetene på, forteller Øystein Eriksen Søreide i Unicef Norge.
Kulturengasjement utenom det vanlige
Kulturlivet har ofte vært viktige bidragsytere i innsamlingsaksjoner, men jordskjelvet på Haiti utløste et engasjement blant kulturarbeidere uten sidestykke. Ifølge Dugnad for Haiti, arrangøren for støttekonserten til inntekt for Haiti i operaen den 24. januar, har det til sammen snart blitt
samlet inn 40 millioner kroner gjennom ulike kulturarrangementer. Konserten alene samlet inn nærmere 22 millioner kroner gjennom sin TV–aksjon.
– Dette er kanskje den bredeste mobiliseringen vi har sett av kultur–Norge på mange år, sa Kirkens Nødhjelps innsamlingsleder Nils Harald Strøm til
NRK.
Han tror engasjementet fra kulturnorge overgår det man så i forbindelse med tsunamien i 2004.
Doblet summen
Tallene for hvor mye organisasjonene har mottatt fra offentlige myndigheter er ikke klare ennå, men både Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Redd Barna og Flyktninghjelpen har mottatt støtte fra myndighetene. Statsminister Jens Stoltenberg meldte i slutten av januar at Norge hadde
doblet sitt opprinnelige bidrag til 200 millioner kroner. Økningen i det norske bidraget skulle kanaliseres gjennom FN, Røde Kors og andre humanitære organisasjoner, kan man lese på utenriksdepartementets nettsider.
Gikk sammen
Fellesaksjonen der Care, Unicef og Plan gikk sammen med ett kontonummer, samlet inn 1.700.000 kroner til Haiti. De tre organisasjonene hadde også egne innsamlinger i for– og etterkant av fellesaksjonen.
Langt til tsunami–totalen
De foreløpige tallene viser at de fleste organisasjonene per i dag har samlet inn langt mindre enn de gjorde etter tsunamien. Unntakene er SOS–barnebyer, som har samlet inn om lag dobbelt så mye i sin Haiti–aksjon som de gjorde etter tsunamien. SOS–barnebyer hadde allerede prosjekter på Haiti, og en del av de innsamlede midlene til øya er fadderinntekter regnet over sju år. Unicef Norges samlet inn 7 millioner mer til Haiti, enn de gjorde under tsunamien.
– Flere faktorer spiller inn her. Vi var raskt ute med info om hva vi gjorde i Haiti, dessuten har vi fått mer ressurser siden sist, sier Øystein Eriksen Søreide i Unicef Norge.
Richard Aune i Frelsesarmeen understreker at det er vanskelig å sammenligne de to aksjonene for mange organisasjoner.
– Gavene etter tsunamien kom inn over mange år. Det er bare et halvt år siden vi ble ferdige med å bygge opp de byene vi fikk ansvar for etter tsunamien, så det er ikke lett å sammenligne de to, sier han.
Her er tallene for gaver fra private og næringsliv pr. 11. Februar 2010:
Redd Barna: 20.000.000
Kirkens Nødhjelp: 24.600.000
Leger Uten Grenser: 7.000.000
Røde Kors: 51.794.888
SOS–barnebyer: 47.000.000 (inkl. fadderinntekter regnet over 7 år)
Strømmestiftelsen: 7.000.000
Flyktninghjelpen: 5.166.000
Frelsesarmeen: 1.000.000
Fellesaksjonen: 1.700.000
Care: 1.400.000
Unicef: 17.000.000
Plan: 1.800.000
Samlet: 185.160.888 kroner
