Gratulerer til Røde Kors – gull i Max Marketing Mix

Gratulerer til Norges Røde Kors med gull! Nok en gang vinner kampanjen «Kan du snakke kan du bidra» Juryen bemerker at kampanjen er svært solid.

Den kan dokumentere stor spredning og engasjement i sosiale medier. Den kan også dokumentere god måloppnåelse ved at budskapet i filmene er så sterkt at publikum sier dette påvirker måten de ser på flyktningesituasjonen på. Kampanjen tar i bruk språket på en måte som vekker oppsikt og ettertanke. Filmen er verdt å se. Klikk deg inn.

Kampanjen vant også årets kampanje på Fundraisingkonferansen 2016.

Har du allerede en kampanje fra 2016 du har lyst til å nominerer til «Årets kampanje»?

Send inn ditt forslag til siri@innsamlingsradet.no 

Innføring i fundraising – grunnkurs

Har du nyansatte som kommer fra en annen bransje?
Har du skiftet arbeidsoppgaver og trenger oppdatert kunnskap om fundraising?
Trenger du innføring i å jobbe med fundraising i Norge?

Du får et helhetlig perspektiv og en grunnforståelse av hva innsamling er og hvordan det fungerer.  Du får også innblikk i ulike kanaler og innsamlingsmetoder.  Kurset er lagt opp med en blanding av teori og praksis, konkrete eksempler og gruppearbeid.

FRA PROGRAMMET:

  • Hva er fundraising?
  • Innsamlingsfeltet i Norge
  • Etikk og bransjenorm
  • Giverkommunikasjon- og oppfølging
  • Tilskudd fra det offentlige
  • Verktøy for strategisk planlegging
  • DM
  • Digitale kanaler
  • Arv og testamenter
  • Næringslivssamarbeid
  • Oppfølging og evaluering

Kursholderne er erfarne fundraisere fra organisasjonslivet i Norge.

Kurset går over to dager; onsdag 25. oktober og torsdag 26. oktober i Sentralens lokaler i Øvre Slottsgate 3 og er åpent både for medlemmer og ikke-medlemmer.

Pris kr 4900,- for medlemmer og 6900,- for ikke-medlemmer. Påmelding skjer i ticket-co og faktura ettersendes.

 

Kurset er for deg

  • som er relativt ny som innsamler eller
  • som jobber med andre områder i organisasjonen, men trenger kunnskap om fundraising-arbeidet
  • som kanskje har jobbet med én del av innsamlingsarbeidet før og ønsker å få utvidet kunnskap
  • som er ansatt i en kommersiell bedrift som samarbeider med frivillige organisasjoner

Programmet er utarbeidet i samarbeid med vår søsterorganisasjon FRII i Sverige hvor dette populære kurset har blitt holdt i mange år.

 

 

Velkommen til Wycliffe!

Vi ønsker Wycliffe velkommen som medlem.  De har allerede deltatt på flere av våre medlemsmøter og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem.

– Vi håper medlemskapet i Norges innsamlingsråd vil bidra til å øke vår kompetanse innen innsamling. Møter og arrangement med fagpersoner og relevante tema, vil virke kompetansebyggende, sier daglig leder Agnes Lid, og fortsetter: – Det vil også gi vår medarbeider på innsamling kontakt med ansatte som arbeider innen samme felt i andre organisasjoner. De vil kunne være til gjensidig støtte for hverandre, og lære gjennom erfaringsdeling.

Du lurer kanskje på hvem Wycliffe er og hva de gjør? Wycliffe Norge er en tverrkirkelig norsk misjonsorganisasjon, og medlem i Wycliffe Global Alliance, en allianse av rundt 100 organisasjoner som arbeider med bibeloversettelse, språkutvikling og morsmålsbasert bistand blant minoritetsgrupper i hele verden. I Norge er de også medlem av NORME og Digni. Les mer på Wycliffes nettside

Wycliffe har som ideell organisasjon gaveinntekter som sin eneste inntektskilde – med unntak av Norad-midler som kanaliseres til bestemte bistandsprosjekter. – Vi har for det meste individuelle givere, men også noen kirker som støtter vårt arbeid. Mange gir over avtalegiro. Vi utgir et blad med fire nummer i året, og vi sender ut DM (kampanjebrev) ca fire ganger i året. Vi er tilstede på sosiale medier, og annonserer noe i ulike medier, sier Agnes og forteller at informasjon om arbeidet også spres ved besøk i kirker og på kristne utdanningsinstitusjoner.

Hvordan tror du folk tenker om Wycliffe når det kommer til innsamling av penger?

– For Wycliffe er det en fordel at arbeidet med bibeloversettelse og språkrelatert utviklingsarbeid støttes av kristne fra alle kirkelige bakgrunner. De som kjenner til oss, er begeistret for det vi driver med. Derfor ser vi også at våre givere i stor grad er trofaste og gir år etter år. Vår opplevelse er at vi har givernes tillit, og at mange opplever det som meningsfylt å bidra til vårt formål.

Og hvordan tenker du rundt muligheter og utfordringer i det norske fundraisingsmarkedet?
– Den største muligheten ligger i at det er tradisjon i Norge for å gi og støtte saker man har hjerte for. Det er meningsfylt å få bidra til gode formål! Dessuten har de fleste en romslig nok økonomi til å gi bort noe av inntekten sin, mener hun.  – Beløpsgrensen for skattefradrag har også økt de senere årene. Den største utfordringen ligger i å skaffe nye givere, noe som krever at potensielle nye givere blir kjent med organisasjonen og arbeidet som drives. Større aktører på innsamlingsmarkedet med mer kjente «merkenavn», får nok lettere oppmerksomheten enn de små. Hvert år faller noen givere fra av naturlige grunner, og det er nødvendig å nå stadig nye givergrupper. Dette krever målrettet innsats, avslutter hun.

Og vi ønsker Wycliffes medarbeidere velkommen til Innsamlingsrådets fora og medlemsmøter.

Vipps styrkes. Over 100 norske banker inn på eiersiden sammen med DNB

Over 100 norske banker kommer inn på eiersiden i Vipps sammen med DNB. De skal sørge for at Vipps leverer de enkleste og mest nyskapende betalingstjenestene til det norske markedet.

Rune Garborg, som i dag er konserndirektør for Vipps og betaling i DNB, konstitueres som sjef for Vipps. Elisabeth Haug, som er administrerende direktør i SpareBank 1 Mobilbetaling, konstitueres som viseadministrerende direktør.

Rune Garborg sier til Norges Innsamlingsråd på pressekonferansen at organisasjonene i Norge er viktige for Vipps og at de vil jobbe med å utvikle produktet for våre medlemmer.

 

«Vipps har blitt eneren på vennebetaling, og har på kort tid rullet ut betalingsløsninger både på mobilen, på nett og i fysiske butikker. Vipps skal i løpet av året være tilgjengelig på langt flere steder enn vi har sett til nå.

Gjennom dette samarbeidet står vi bedre rustet til å vinne kappløpet i konkurranse med nordiske og internasjonale aktører», sier Rune Bjerke, konsernsjef i DNB og påtroppende styreleder i Vipps.

DNB, SpareBank 1-alliansen, Eika Alliansen, Sparebanken Møre og 15 selvstendige sparebanker som også er deleiere i Frende Forsikring har inngått en intensjonsavtale som innebærer at partene sammen skal videreutvikle Vipps som hele Norges mobile lommebok. Initiativtakerne representerer til sammen 106 norske banker.

Vipps har hittil vært en del av DNB-konsernet, men legges nå inn i et frittstående selskap der DNB blir største eier med omtrent 52 prosent av aksjene. SpareBank 1-alliansen skal eie 25 prosent, de selvstendige sparebankene 12 prosent, Eika Alliansen 10 prosent og Sparebanken Møre 1 prosent.

«Vi opplever et marked der stadig flere aktører kappes om å lansere egne løsninger for mobil betaling. For mange er dette forvirrende, enten man skal betale eller ta imot betaling. Selv om vi gjennom vår satsning på mCASH har tatt en solid posisjon på kort tid, har mange kunder gitt uttrykk for at de vil foretrekke én løsning – én sterk og tydelig leverandør. Derfor går norske banker sammen om å lage én felles mobil lommebok for alle norske bankkunder», sier Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN på vegne av SpareBank 1-alliansen.

«Vi ønsker å bygge en sterk norsk fintech-aktør som klarer å utvikle og levere enkle og trygge tjenester til lavest mulig kostnad. Når vi nå utvikler kompetanse og teknologi i ett selskap vil det være et stort løft for alle bankkunder i landet», sier Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken Sør som representerer de 15 selvstendige sparebankene som også er deleiere i Frende Forsikring.

«Samarbeidet om Vipps sikrer lokalbankenes kunder enkle og fremtidsrettede betalingstjenester. Partnerskap står sentralt i Eikas strategi for hurtig og kostnadseffektiv innovasjon og utvikling. Jeg er derfor meget tilfreds med at vi nå står sammen om å videreutvikle Vipps som den ledende mobile lommeboken i det norske markedet», sier konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen.

«Produkter og tjenester utvikles i et stadig høyere tempo, og vinneren er den som klarer å gjøre hverdagen enklest for kunden. Kompetansen og innovasjonskraften i det nye selskapet blir sterk, og vi gleder oss til å kunne tilby enkle, sikre og spennende betalingsløsninger for kundene våre fremover», sier administrerende direktør i Sparebanken Møre, Olav Arne Fiskerstrand.

Inkludert i Vipps blir også betalingsløsninger som hittil har vært utviklet av de andre bankene i samarbeidet. SpareBank 1 overfører satsingen på mobilbetalingsløsningen mCASH som leverer i hovedsak de samme tjenestene som Vipps. Kundebasen i mCASH blir invitert med over til Vipps.

Avtalen forutsetter godkjenning fra norske tilsynsmyndigheter.

Partene inviterte til et pressemøte for utfyllende informasjon mandag 13. februar klokken 10:00. Møtet fant sted på Sentralen i Øvre Slottsgate 3 i Oslo.

Fakta om Vipps – Norges mest populære betalingsapp: 

  • Vipps har over 2,15 millioner brukere som gjennomfører 204.000 transaksjoner daglig.
  • Over 30.000 bedrifter og lag har registrert seg som brukere av tjenesten.
  • I 2016 lanserte Vipps også nettbutikkhandel, Vipps for bedrifter og Vipps Faktura.Fakta om Vipps-aktørene: SpareBank 1-alliansen består av 16 selvstendige banker som til sammen er Norges nest største finansaktør. 15 selvstendige sparebanker med totalt over 900.000 personkunder som også er deleiere i Frende Forsikring. Eika Alliansen består av 73 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Eika Alliansen har ca. 1 million personkunder og 210 bankkontorer. Sparebanken Møre er det ledende finanshuset i Møre og Romsdal. DNB er Norges største og et av Nordens største finanskonsern med 2,1 millioner personkunder i Norge.

Kort oppsummering: Vårt syn på ny markedsføringslov

Forslag om endringer i ny Markedsføringslov er tidligere godt omtalt.

Norges Innsamlingsråd er glad for at frivillig sektor fortsatt vil ha anledning til å holde kontakten med aktive givere gjennom telefon og brev. Det er både unaturlig og uønsket med juridiske forhåndsavtaler i en relasjon som nettopp bygger på frivillighet.

Vi støtter også forslaget om at skriftlige utsendelser med giroblankett for innbetaling av frivillig støtte ikke skal være påført betalingsfrist og at det skal fremgå tydelig at støtten er frivillig. Dette vil bli innarbeidet i vår bransjenorm for ”god innsamlingsskikk”.

Ett problematisk punkt i proposisjonen

I proposisjonens punkt 3.4.4 skriver departementet at ”Det er ikke ønskelig å innføre regler som reduserer inntektsmulighetene til frivillige organisasjoner, og dermed redusere mulighetene for at de i størst mulig grad oppnår de samfunnsnyttige formålene de arbeider for.” Samtidig gir de en presisering av hva som må ligge til grunn for å anse at det foreligger et ”eksisterende kunde- eller giverforhold”. Dette er ikke en presisering av gjeldende rett, men en klar innstramming som kan få store økonomiske konsekvenser og redusere det frivillige engasjementet i samfunnet.

Les proposisjonens innhold her

Kunnskap om typisk giveradferd

Kunnskap og forståelse om giveradferd er nødvendig for å kunne vurdere nye regler på en riktig måte. En typisk giver støtter 3-6 organisasjoner, og veksler mellom hvilke organisasjoner som får støtten hvert år. Ett år er Frelsesarmeen den heldige, neste år er det kanskje Røde Kors eller LHL mens det neste gang kan være Frelsesarmeen igjen. Denne adferden er godt kjent av organisasjonene, og bekreftes også av SIFOs undersøkelser av givermarkedet.

Når departementet i Prop. 43 L har forsøkt å presisere hva som er et eksisterende giverforhold, har de sett bort fra dette og da bærer det galt av sted. De skriver at ”Går det mer enn omtrent ett år mellom bidragene, er de så sporadiske at de ikke gir grunnlag for å hevde at det foreligger noe fast giverforhold mellom forbrukeren og organisasjonen.” De mener at det må ”som et minimum være gitt tre enkeltbidrag før det kan sies å være etablert et giverforhold” og at ”bidragene må ha en viss hyppighet”.

Hvor stort er problemet?

Problemet er at mer enn halvparten av giverne i praksis støtter ”år om annet”, men at de likevel anser seg som givere. Norges Blindeforbund mottok pengegaver fra 117 169 personer i 2016. De fordeler seg slik:

  • Antall givere som har hatt ett eller flere års opphold:           60 434
  • Antall givere som ikke har hatt ett eller flere års opphold:    56 730

Her ser vi den typiske adferden med at over halvparten av giverne har ett eller flere års opphold, men kommer tilbake med en fornyet støtte senere.

Når organisasjonen snakker med disse giverne og spør om de anser seg som givere til Blindeforbundet, svarer de fleste ja, og de anser ikke at de har avsluttet giverforholdet, slik departementet forutsetter. De sier at det var andre organisasjoner som fikk støtte dette året, men de har til intensjon å gi igjen senere. Forventningen til den typiske giver er altså at vi fortsatt skal ha kontakt.

Hva er ”giverens forventning”?

Resultatene ble underbygget da Ipsos MMI i november 2015  gjennomførte en undersøkelse for Norges Innsamlingsråd blant et representativt utvalgt på 1197 nordmenn, der de spurte om de anser seg som giver til en organisasjon som de støtter hvert annet eller tredje år.

50 prosent svarer ja på dette.

 

 

 

Hva er konsekvensene hvis denne innstrammingen blir stående ukommentert?

Hvis formuleringene på punkt 3.4.4 i Prop. 43 L blir stående ukommentert, vil dette bli ansett som forarbeider til loven og vil gi føringer for Forbrukerombudet om at givere som har ett års pause ikke lenger kan kontaktes gjennom brev og telefon. Det betyr en dramatisk reduksjon av inntektene og økning av innsamlingskostnadene fordi man hele tiden må lete etter nye givere og ikke kan følge opp de som allerede oppfatter at de har en relasjon til organisasjonen.

Blindeforbundet hadde i fjor 1 609 givere som har gitt hvert år fra 2009 eller tidligere, men hadde et opphold i 2014. Deretter ga de pengegaver igjen i både 2015 og 2016. Med den nye tolkningen kunne ikke disse giverne kontaktes på nytt dersom de var reservert mot henvendelser i Brønnøysundregistret. Fra giverens synspunkt ville det fremstå som underlig og utakknemlig at vi ikke lenger vil ha kontakt med dem etter at de har vært gode givere i en årrekke.

Bestemmelsen vil også gjøre det tilnærmet umulig å innlede en dialog med en ny giver med sikte på å skape et engasjement som kanskje kan ende med medlemskap eller at hun/han blir fast giver.

Dagens regelverk er tilstrekkelig

Dagens regelverk sier at giverens forventning skal legges til grunn. Dette er utdypet i uttalelsen fra Markedsrådet i 2012, og er blitt respektert av organisasjonene i Norges Innsamlingsråd. Markedsrådet skriver bl.a. at ”… en gjentatt gave etter forholdene kan være uttrykk for giverens sympati for eller tilknytning til organisasjonen og de saker organisasjonen arbeider for, og slik sett også en tilstrekkelig sterkt uttrykk for ønske om fremtidig støtte og kontakt i denne forbindelse, og som følgelig må anses som et eksisterende kundeforhold som innebærer unntak fra reservasjonsretten”. De presiserer at det er en samlet vurdering som skal legges til grunn.

Bransjenormen

I bransjenormen anbefales det at organisasjonen gir god og tydelig informasjon i forkant av at gaven gis. Det er naturlig å takke for gaven og informere om hvordan giverens penger er brukt. I både skriftlige og telefoniske henvendelser skal det informeres om muligheten til å reservere seg. Alt dette sikrer at givere som ønsker videre oppfølging kan få det, og at givere som ikke ønsker det kan reservere seg på en enkel måte. Dette fungerer godt i dag, og genererer svært få klager – og stort frivillig engasjement.

Innstrammingen som er foreslått vil sette stopp for arbeidet med å inspirere store givergrupper til å engasjere seg mer i det frivillige arbeidet med direkte engasjement eller økonomisk støtte.

Les Bransjenormen her

Sponsor Insight: Fortsatt vekst på sponsing

Sponsing fortsetter veksten
Lars Brockstedt Svendsen i Sponsor Insight forteller om økning i sponsormarkedet

Sponsormarkedet i Norge økte omsetningen til 4,62 milliarder kroner i 2016, opp 3,5% fra 2015. Vekst forventes også i 2017. Dette viser tall fra Sponsor Insight.

De rykende ferske tallene fra Sponsor Insight viser at sponsing økte mer i 2016 enn tidligere prognose, nærmere bestemt ble veksten 0,5%-poeng høyere enn estimert.

– På tross av utfordringene i dagens marked hvor aktørene melder om hardere kamp om sponsorkronene, og hvor de fleste mediekanaler opplever en nedgang, så fortsetter sponsing sin stabile vekst, sier Lars Brockstedt Svendsen, partner i Sponsor Insight i en pressemelding.

Han fortsetter:

– Dette forteller oss at sponsing er mindre konjunkturavhengig enn andre kanaler, og at norske bedrifter ser på sponsing som et viktig verktøy i sin markedskommunikasjon.

Gjennom veksten i sponsormarkedet befester sponsing sin posisjon som den nest største mediekanalen i Norge etter digitale medier, mobil inkludert, melder Sponsor Insight.

I følge pressemeldingen har sponsing som mediekanal hatt kontinuerlig vekst i Norge siden målingene startet i 2009. Utviklingen i Norge gjenspeiles også i det globale sponsormarkedet (IEG 2016), der man har hatt en jevn vekst i samme periode.

De ferske tallene fra Sponsor Insight viser også fordelingen av sponsorkronene.

Festivalmarkedet har, for andre året på rad, høyest vekst i sponsorinntekter, med 6,9% i 2016. Sosiomarkedet har nest størst prosentvis vekst og økte sine sponsorinntekter med 3,9%. Idrett generelt øker mer enn i 2015 og fotball holder seg på samme vekstøkning, tilsvarende 2,8%. Kultur snur utviklingen fra 2015 fra negativ til positiv og øker med 2,5%.

Dette er gode nyheter, sier Charlotte Arnø Storebakken, prosjektleder og fagansvarlig i Norges Innsamlingsråd. Hun har jobbet i Den Norske Opera & Ballett i 8 år med oppfølging av samarbeidsavtalene med næringslivet. Vi ser imidlertid noen markante endringer i sponsormarkedet. Det er vanskeligere å få nye avtaler, og avtaler inngås ikke lenger nødvendigvis for 3-5 år.  I tillegg er trenden en profesjonalisering av avtalene der samarbeidet baserer seg stadig mer på å nå felles mål.

 

Prognosen for 2017 tilsier en videre vekst for sponsing i 2017, på 4,1%. Størst økning ligger det an til å bli innenfor kultur med en økning på 5,5 % sammenlignet med 2016.

Analyse – og rådgivningsselskapet Sponsor Insight kartla nå i januar fjorårets omsetning i det norske sponsormarkedet. Tallene ble presenter på Sponsor- og Eventprisen.

(Kilde: Sponsor Insight)