Velkommen til nytt medlem: Stiftelsen Organdonasjon

Stiftelsen Organdonasjon jobber for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge. De jobber for at befolkningen skal få bedre kunnskap om organdonasjon, og ta et informert, positivt standpunkt til å donere sine organer etter sin død – og med det redde liv. Dette gjøres primært gjennom kampanjer, informasjonsarbeid og i samarbeid med presse og media. De jobber også opp mot helsevesenet og politikere, for å sørge for at donor- og transplantasjonsvirksomheten får best mulige kår.

 

Godt kjent

For mange er de synonyme med saken. Stiftelsen Organdonasjon er i praksis eneste aktør i Norge som aktivt jobber med befolkningsrettet informasjonsarbeid om organdonasjon. I en spørreundersøkelse gjennomført høsten 2015, svarte nesten 80 prosent av respondentene at de kjenner til Stiftelsen Organdonasjon, eller vet hva de jobber med. De har over 269.000 følgere på Facebook, har distribuert rundt syv millioner donorkort i Norge, og har en halv million besøk på nettsidene våre årlig. Donorkortappen er lastet ned nesten 200.000 ganger. De siste årene har de fått et stadig større engasjement rundt saken med egne kampanjer, og mer satsing på innhold og aktiviteter på nett og i sosiale medier. Men rekordtallene og -oppslutningen tv-serien ”Livet på vent” ga i 2011 er fremdeles ikke passert.

 

Organisasjonens fremste mål er å gjøre befolkningen til å ta et aktivt standpunkt til organdonasjon, og dele dette med familien. De vet at rundt 75% av befolkningen i dag er positive til å donere sine organer etter at de har gått bort. Utfordringen er i stor grad at mange ikke deler sitt positive standpunkt med familien sin, slik de skal. Det er nemlig nærmeste familie som skal bekrefte ens standpunkt, hvis spørsmålet om organdonasjon kommer opp. Hvis familien ikke kjenner til dette, ser vi at de da ofte sier nei, av frykt for å gå i mot den avdødes vilje. En annen utfordring som vi jobber med, er å ta livet at enkelte seiglivede myter. For eksempel tror mange at de ikke kan bli organdonorer fordi de er gamle, syke, eller bruker medisiner. Sannheten er at absolutt ALLE kan si ja til organdonasjon i dag. Det er først transplantasjonslegene som kan avgjøre om organene er egnet for å gis videre.

 

Hvordan registrerer man seg som organdonor?

Det finnes ikke noe register i Norge. Alt man trenger å gjøre for å bli organdonor, er å dele dette med sin nærmeste familie. Det er din vilje som gjelder, og familien skal formidle dette videre, hvis donasjons skulle bli aktuelt. Det er også lurt å laste ned Donorkort-appen eller å fylle ut et donorkort, som en bekreftelse på at du har tatt denne samtalen.

 

Hva jobber de mest med innen Fundraising? Faste givere, eller annet?

Organisasjonen har mye fokus på faste givere. Dette sørger for forutsigbarhet i arbeidet vårt, og gjør at vi kan planlegge og realisere viktige prosjekter over tid, som vi ellers ikke ville ha sett dagens lys. Vi har også tatt i bruk en innsamlingsplattform, der folk kan starte sine egne innsamlinger. Denne har blitt veldig populær. I det siste har også mobilbetalingstjenester som Vipps og mCash gjort det  enklere å støtte arbeidet.

Bransjenormen viktigere enn noen sinne – også i Norge

Kan du nok om Bransjenormen? Den er selve grunnmuren i norsk Fundraising. Der finner du Personvernloven, Markedsføringsloven og fortolkningen av hvordan de skal operasjonaliseres ut ifra et etisk perspektiv. Etter snart et år etter at «Lov om innsamling» er borte, holder bransjen i Norge stand.

 

Onsdag 27. april møtte 50 medlemmer opp for å delta på Lynkurs i Bransjenormen, i regi av Norges Innsamlingsråd. Leif Wien Jensen, styremedlem i Norges Innsamlingsråd og innsamlingsleder i Norges Blindeforbund, ledet oss gjennom de viktigste punktene i bransjenormen:

1. Den registrerte har mange rettigheter

2. Organisasjonene har mange plikter

3. Dere må bruke tid på dokumentasjon og rutiner

4. Organisasjonen må skape en sunn personvernkultur = godt omdømme

 

Les gjennom hele lynkurset her.

 

Samarbeid sikrer kvalitet

Norges Innsamlingsråd har gjennom 10 år samarbeidet med Forbrukerombudet. Samarbeidet går ut på at administrasjonen i Norges Innsamlingsråd får kopi av alle klager som mottas på våre medlemmer. Vi sikrer sammen med våre medlemmer at saken blir håndtert med raske tilbakemeldinger til giver.

Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør hos Forbrukerombudet presenterte de problemstillinger som de mener er viktig å kvalitetssikre. De er opptatt av at det er bedre å kommunisere varsomt med giver, for å beholde tilliten til frivillig sektor. Eksisterende kundeforhold er fortsatt det vanskeligste punktet.

Norges Innsamlingsråd skal jobbe med å revidere bransjenormen, et arbeid som Forbrukerombudet har sagt de ønsker å ta del i.

Her finner du presentasjonen fra Forbrukerombudet.

 

Ønsker du også å delta i denne arbeidsgruppen? Send mail til siri@innsamlingsradet.no

 

Antall klager rapportert til Forbrukerombudet 2011 – 2015:

klager, forbrukerombudet

 

 

Har du hørt om PR-krisen som rammet fundriasing i Storbritannia i fjor? Les historien om Olive Cooke her.

 

Rekordlav tillit til organisasjoner i England

Mediene i England har det siste året slått opp flere historier om folk som hadde følt seg overveldet over mange henvendelser fra organisasjoner. Journalister fant flere brudd på den engelske bransjenormen hos organisasjonene. Dette første til et rekordantall i klager.

I følge tall fra NfnSynergy, stoler nå kun 53 prosent i det engelske samfunnet på veldedige organisasjoner. Så lave tall på tillit har ikke bransjen i England sett siden 2007. I England har de, som i Norge ingen egen lov som regulerer innsamling. De har som her, et såkalt selvregulerende system. Flere spørsmål ble tatt opp under debatten, både i media og myndighetene, men spesielt blant organisasjonene selv. Trenger vi regulering tilbake i sektoren? Har man et godt nok sted å klage, og blir organisasjonen stilt til ansvar? Fungerer systemet, eller trenger vi nye lover? Det var ingen tvil om at selvreguleringen i det minste måtte bli bedre. Men hva er egentlig «good practice», og hvordan kan man vite at alle følger den? Er det mulig å bli helt enig?

Gjenoppbygging av tillit

Det ble satt i gang tiltak for å gjøre det bedre, og for å kunne bygge opp tilliten blant folket. Et sterkere reguleringssystem, med universelle regler som må gjelde alle. Det er fortsatt ønsket selvregulering, med fundraising-ekspertise i bunnen. Men dette systemet må være effektivt, ha tillit i offentligheten, og må kunne handle raskt om noe går galt. De så også viktigheten med å styrke muligheten til å klage, og sanksjonene. På denne måten kan problemer bli fanget opp før de ender som forsidenyheter. Et nytt reguleringssystem, «Regulating Fundraising for the Future», og et nytt sted for klager og regler «Fundraising Standard Board», skal endre holdningene i samfunnet, gjenopprette tilliten, og gjøre fundraisingarbeidet i Storbritannia bedre og sikrere.

Men selv om alle organisasjonene kanskje overholder reglene, kan det allikevel bli for overveldende. Enkelte privatpersoner rapporterte at de ble kontaktet av så mange som 10 veldedige organisasjoner om dagen.  Den samme problematikken går igjen når man ser på klagene som ble sendt inn i etterkant av saken. 42 % av alle klagene i 2015 gjaldt for mange henvendelser. Bør organisasjoner samkjøre mer? Er det mulig å få til på et konkurrerende marked? Man kan også sette spørsmålstegn ved om man bruker personopplysninger riktig, og overholder reservasjonsregisteret.

Les mer om bransjenormen, og hvor viktig den er for fundraising i Norge.